Møt Per Kaupang fra ”Jakten på den 6. sans”

Tekst: Kari Flaata Halling Bilder er utlånt fra Per Kaupang

Per er glad i å prate, snakker både mye og lenge hvis han har en mulighet til det. Han har ingenting i mot å snakke om seg selv, sin familie eller hvordan han synes det var å delta i det populære TV-programmet ”Jakten på den 6. sans”. Han begynner med å fortelle at han er født på Geilo, og at den meste av familien bor der omkring. Familien flyttet til Australia da Per var ett år, og de ble der i seks år.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

 - Far livnærte seg som treskjærer, lagde figurer av kenguruer, australske urinnvånere og ymse fantasiskapninger. Mor stelte hjemme med oss fire gutter, der jeg var nummer tre i søskenflokken. Yngstemann ble født i Australia. Skolen var mitt fremste område. Jeg var et skolelys og hadde den rollen i familien forteller Per.

Etter hvert begynte Per i familiens turistbedrift, og tok hotellutdannelse. Han har fagbrev som servitør og utdannelse fra Norsk Hotellhøgskole, med 15 års praksis fra bransjen.

Jakten på den sjette sans

- Fra første dag i ”Jakten på den 6. sans” hadde jeg en følelse av at en høyere kraft hadde en finger med i spillet. Da jeg meldte meg på, hadde jeg fint lite erfaring. Det i seg selv var skummelt nok, og i tillegg kom det et annet spørsmål: Er det riktig å delta i slike programmer? For meg som amatør syntes jeg det var en fristende tanke å få lov til å prøve seg. Enkelte etablerte klarsynte ga uttrykk for at det var galt for en uerfaren å delta. Det avgjørende for meg ble følelsen av at dette var meningen, dette var i seg selv et eksempel på en intuitiv følelse som man skal følge. At jeg ble med til finalen og gjorde det godt, er en bekreftelse på at jeg gjorde et riktig valg. Jeg fikk oppleve en utvikling jeg aldri hadde drømt om, og lærte en masse, forteller Per og innrømmer at det var en opplevelse for livet.

Per Kaupang (nr. 2 fra venstre) gjorde seg bemerket da han kom til finalen i Jakten på den 6. sans

På TV gjorde han mange ting han aldri har gjort før, og det ga en fantastisk følelse.

- Deltakerne var en flott gjeng, og det var utrolig å se hvordan vi fungerte sammen som gruppe. Det i seg selv kunne ha vært verdt et eget program. Alle hjalp hverandre, det var kortlesing, ”readinger” og healing over en lav sko. Flere av de andre kunne se min guide og fortalte meg om ham. Selv opplevde jeg både å få gi hjelp og å motta hjelp som virkelig hadde betydning. Vi lærte om styrke og svakhet; følelsenes styrke var et tema som viste dette. I en del situasjoner var det flere som hadde sterke opplevelser da de kom inn i et område der det fantes gamle energier med sterke følelser knyttet til seg. Da brukte noen dette til å finne ut av ting, mens andre igjen ble så satt ut at de ikke traff like godt. Selv opplevde jeg ofte ikke å kjenne de samme følelsene. Av og til var det fordelaktig, fordi jeg klarte å observere mer nøytralt, av og til en ulempe, når jeg gikk glipp av opplysninger.

Mange opplevelser

- Flere av mine meddeltakere mente jeg burde begynne med healing. Det frister meg veldig, men jeg tror at jeg ikke er helt klar for det i dag. Jeg gir gladelig Reiki healing, og har glede av det, men har også lyst til å jobbe på andre måter. I løpet av serien opplevde jeg flere ganger å kunne hjelpe de andre klarsynte da de hadde et problem, og det føltes godt. For eksempel kunne det være at energier hadde blitt hengende ved dem, forteller Per og legger til at også kona reagerer på hans varme hender.  Når de blir for varme, så må kona be meg holde avstand.

Per har nok av spesielle ting å berette fra ”Jakten på den 6. sans”. Han opplevde mye på de stedene der man skulle kjenne hva som hadde skjedd, og det var flere grufulle mordhistorier deltakerne kom borti.

- Den mest spesielle opplevelsen var kanskje turen til Tusenfryd, der vi skulle finne ei lita jente. Jeg brukte hennes kose-tøyfisk Nemo til å lede meg, og den virket nærmest som en radar. De vibrasjonene jeg plukket opp fra Nemo var ganske fascinerende. Selvsagt var det en god opplevelse å finne jenta, ei ordentlig morsom jente med en stor personlighet. Hun var litt skeptisk til at vi hadde brukt hennes Nemo og mente at vi hadde vært litt hardhendte med den!

Enkel bruksanvisning

- Da programleder Tom Strømnæss stilte spørsmål, oppdaget jeg at bildene ofte kom til meg. Da virket det som om det var hans tale som var ”stikkordet” til at jeg skulle se noe. Slik er det også i dag. Når noen ringer meg, er det snakkingen til vedkommende som gjør at jeg får opp bilder og opplysninger.

- I programmet synes jeg vi oppnådde de beste resultatene da vi samarbeidet og fant svarene sammen. For meg er det ingen tvil om at vi alle har svarene inne i oss. Om jeg kan hjelpe til med å få svarene fram, er det bare en glede. Skulle jeg gi en enkel ”bruksanvisning” til den som vil bruke mine tjenester, er det enkelt sagt slik: Snakk! Det er som sagt da jeg får opp bildene. Ofte har jeg lurt på hvorfor det virker på den måten. Av og til tror jeg det kan ha noe å gjøre med tidligere liv, forklarer Per, som håper og tror han kan gjøre en god jobb hos Magic Circle.

- Ved Reiki, og også i andre situasjoner, kan det være at det dukker opp ting når jeg ”scanner” en person, enten ved nærvær eller på avstand. Det jeg til slutt finner ut av, er den kunnskap og informasjon som klienten bærer med seg. Egentlig mener jeg at vi alle har kunnskap tilgjengelig i oss. En dag tror jeg folk flest vil forstå dette, og verden vil være annerledes og bedre. Den situasjonen håper jeg å kunne bidra til.

- Jeg har også lyst til å si at alle viste fram gode evner i ”Jakten på den 6. sans”. De som gikk tidlig ut, var ofte rett og slett uheldige, slik jeg opplevde det. Selv regner jeg med at de maktene som styrer slikt, mente jeg hadde bruk for å ha den medgangen jeg opplevde. Det var meningen at jeg skulle fram i lyset i en fart, for å gjøre nytte for meg med lysarbeid i en eller annen form. Derfor kjenner jeg også en viss forpliktelse i forhold til å jobbe med evnene mine. Jeg opplevde dette av en grunn, og har tenkt å følge det opp så godt jeg kan.

#kampanje2#

Tøffe tider

Per har hatt en del motgang i livet, og visse ting ønsker han ikke å snakke om. Det som imidlertid er offentliggjort allerede, er at faren tok sitt liv. Da var Per bare 12 år, men det tok åtte år før han fikk høre sannheten, som den siste i familien:

- Jeg vet ikke hvor mye fars selvmord har betydd for livet mitt, men jeg vet det har hatt betydning, sier Per, som har jobbet aktivt i foreningen Leve, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Han har vært fylkesleder i Buskerud og i Rogaland.

- For at familiens bedrift skulle klare seg, måtte jeg være med tidlig. Mor sier jeg begynte å jobbe da jeg var åtte, selv regner jeg at jeg var 11, for det var da jeg tjente min første månedslønn. Den gangen var vi bosatt oppe på fjellet, og hadde et liv litt utenom det vanlige.

 En annen opplevelse som har påvirket Per som person, var da han mistet broren Roald. Han var motedesigner i New York og jobbet hos Calvin Klein:

 - Roald representerte drømmene mine om å få til et eller annet fantastisk. Han fikk imidlertid HIV-viruset og døde i New York i 1986. Han ble nesten 35 år. Av familien var det jeg som hadde anledning til å reise dit, og jeg var hos ham de siste 14 dagene. Dagen før jeg skulle hjem, slapp Roald taket. Jeg hadde en sterk følelse av at han hadde ventet på meg, og at han gikk over da han visste at jeg snart skulle dra hjem. Det var nok den første gangen jeg hadde en såpass sterk opplevelse av en annen virkelighet enn den ordinære. Det var en trist tur til Amerika, men det ga god trøst å føle at jeg fikk anledning til å ta farvel.

Budskap fra ”den andre siden”

Per jobber som psykiatrisk sykepleier, og noen år etter at Roald gikk bort, så han plutselig auraen til en pasient. Han så den igjen på samme person noen måneder senere, og utviklingen i fargene stemte godt overens med det han opplevde av pasientens helsemessige utvikling.

- Det interessante er at jeg aldri har sett en aura verken før eller siden, men opplevelsen bidro nok til at interessen for det alternative vokste. I opptakene til ”Jakten på den 6. sans” var det andre klarsynte som mente å se at jeg hadde hatt kontakt med energier da jeg var ganske ung, men at jeg hadde blitt skremt og hadde lukket igjen den kanalen. For meg kjentes dette ut til å være riktig.

 - I arbeidet med å være klarsynt, er det mange som etablerer kontakt med ”den andre siden”. For meg er far og Roald naturlige å tenke på i den sammenheng. Jeg synes fortsatt jeg har en del å lære om dette temaet, men det er også en del gode energier å oppleve. I TV-serien spurte jeg min far til råds en gang, og fikk et godt råd tilbake. Jeg valgte likevel å følge en annen tanke, som viste seg ikke å stemme. Far visste hva han snakket om! Å formidle budskap fra ”den andre siden” er noe av det som jeg ser på som spesielt interessant. Jeg har fått anledning til å gjøre litt av den slags arbeid, og håper det blir mer etter hvert!

Bryllup i Westernstil

Per er gift med Torhild, og hjemstedet er Sola på Jæren. Han har ikke egne barn, men er stefar til tre. At Torhild kom inn i livet hans, betydde utrolig mye. De to har mye til felles, og interessemessig følger de hverandre i tykt og tynt.

- Både min kone og jeg er veldig opptatt av den åndelige utviklingen verden opplever i dag. Torhild er en god støtte i mitt arbeid med å utvikle meg videre, innrømmer den trivelige karen og legger til at dansingen også er noe som gir felles glede:

- Jeg har danset mye, og det har vært bra for meg. Jeg lærte å danse Linedance i Drammen, hos Sadiah Heggernes i ”Loose Boots”. Nå danser jeg mest i Huse på Jæren, samt at jeg i høst holder egne kurs på Strand. Jeg har danset i konkurranser, både i Norge og i utlandet, og regner meg alt i alt for å være ganske erfaren. I det siste har det riktignok blitt mindre dansing, da arbeidet på den alternative fronten begynner å ta mer av min tid. Det viktigste i forbindelse med Linedance er at jeg traff min kone der. For henne var det snakk om at jeg flere ganger dukket opp i hennes liv på ulike dansearrangementer. Da hun til slutt begynte på de kursene der jeg var med og instruerte, så begynte ting å skje. Vi giftet oss i fjor og hadde et bryllup i ekte westernstil. Det manglet ikke på dansing og dansere den kvelden, for å si det pent, humrer Per, som synes det var noe spesielt at han måtte fly alene til Oslo allerede neste morgen. Da begynte opptakene til ”Jakten på den 6. sans”.

- Våre hvetebrødsdager ble derfor ganske spesielle, i og med at jeg fløy frem og tilbake til Oslo som en jo-jo, legger han til spøkefullt.

Institusjonsarbeide

Per har jobbet i psykiatrien siden 1993. Han mener han har nådd et metningspunkt og skulle gjerne ønske seg et annet levebrød enn å være psykiatrisk sykepleier:

- Institusjonsarbeide har selvfølgelig gitt meg mye viktig kunnskap, som jeg tar med meg videre. Men jeg synes det ville være fint om jeg kunne jobbe med noe annet. Jeg ønsker egentlig å starte noe for meg selv. Gjerne også sammen med kona, når hun er klar for å bli med! I det alternative miljøet har jeg heldigvis sjelden hørt mennesker omtale psykiatrien med hånlig forakt. Dette synes jeg blir like uheldig som når en sykehusansatt er negativ ovenfor det alternative. Ingen har enerett på sannheten, og det er både flinke og mindre flinke folk i begge leire. Heldigvis er det kjærlighet og stor takhøyde som preger de alternative miljøene jeg har møtt. Vi er alle i samme båt, og det er viktig at vi jobber sammen.

- Som psykiatrisk sykepleier var jeg litt skeptisk i forhold til å stille opp på fjernsyn som klarsynt. Hvordan ville ansatte og pasienter reagere? Tenk om jeg dummet meg ut, eller ville skeptikerne få vann på mølla? Derfor var det en kjempemessig lettelse å se hvor godt det gikk. En del av de som var innlagt ble faste seere av programserien, og fra de ansattes side var det bare gode ord å høre. Det hadde jeg ikke våget å stole på i forkant, innrømmer Per.

Den nye spiritualiteten

- Jeg oppdaget med glede at Jette Harthimmer skulle holde kurs i clairvoyance i Stavanger. Jeg gikk hos henne, og fikk bekreftet at jeg kunne se mer enn det som ofte omtales som virkeligheten. Etter at jeg traff min kone, ble veien videre inn i det alternative feltet enda mer naturlig.

- Torhild introduserte meg for Neale Donald Walsch’s bøker, og disse har betydd mye for min oppvåkning. Ellers har vi tatt Reiki- og Qigongkurs, og vi har mottatt inkaenes Munay-Ki riter som vi dermed kan gi videre.

- Vi har begge hatt stor glede av å møte Jonette Crowley, kjent for sin bok ”Ørnen og Kondoren”. Hun er en aktiv kanal for kanalisering av energier som kalles White Eagle og Mark, og hun har utviklet en fantastisk teknikk som hun kaller ”SoulBody Fusion”, som gjenoppretter kontakten mellom sjel og legeme. Denne teknikken kalles også ”champagnehealing”, etter følelsen en del personer opplever. Jonette er også etter min mening en av de som bidrar ekstra aktivt i forhold til å heve vibrasjonene til hele verdens befolkning, mener Per.

Nå har han begynt å lære seg tankefeltterapi (TFT), og kona er med nok en gang:

- Jeg håper denne teknikken kan gi meg et ben til å stå på, for å kunne trappe ned på jobben på psykiatrisk. For meg representerer denne terapiformen noe midt i mellom skolemedisinen og det å jobbe som for eksempel klarsynt. TFT er basert på solide, gamle kunnskaper, og er lett å dokumentere, men er ennå ikke helt stueren innenfor skolemedisinen. Jeg tror TFT kan komme til å stige i anseelse etter hvert som man får øynene opp for denne behandlingsformen, som er svært effektiv, og som ikke har noen bivirkninger!

Bokprosjekt

Allsidige Per har et annet prosjekt på gang. Han har skrevet trollbok, en eventyrhistorie for ungdom. Den handler om noen små troll som bor i skogen, og som kommer i klammeri med et av de store, tradisjonelle trollene:

- Jeg ønsker å gi ut historien, ikke minst fordi jeg tror den har noen gode budskap i seg, men også fordi jeg hadde en klar følelse at det var en grunn til at historien kom til meg. For meg gjenstår det ennå å finne et forlag som vil utgi den, eller jeg kan utgi den selv? Uansett, jeg har ikke tenkt å gi opp prosjektet.

For Per er det også en annen side ved boka. Den er knyttet til minnet om faren, som var en skapende person med en aktiv fantasi og et blikk for muligheter. Troll var noe av det han skapte. Derfor opplever Per at å skrive denne boken på sett og vis er med på å hedre minnet om faren, en mann han aldri rakk å bli ordentlig kjent med.

Etter å ha møtt mange mennesker, og gått på en del kurs, har Per dannet seg en mening om hvordan han ønsker å arbeide:

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop

- Også bøkene gir mange gode innspill når man skal velge vei. For å prøve å beskrive mitt syn på hvordan ting skal være, vil det være naturlig å fokusere på ett ord, nemlig enkelthet. Dette reflekteres også på min nettside, www.perkaupang.no . Jeg mener at det skal være enkelt å leve et ”riktig” liv.  Vi mennesker er flinke til å komplisere ting, og det å forenkle vår hverdag tror jeg faktisk er noe av det viktigste man kan gjøre. Ikke minst materielt. Det er veldig lett å bli sittende fast i det materielle i dag, og det tror jeg er en av de viktigste hindringene folk i den vestlige verden gjør for å komme i kontakt med åndskreftene de søker, avslutter Per.

Per Kaupang treffes hos Magic Circle på telefon #tlf#.

Artikkelen ble første gang publisert i november 2009.