Klarer han å skape fred i huset?

Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling

I dag er det stille i barnehagen. Det er planleggingsdag, og barna er hjemme. Styrer av barnehagen, som ønsker å være anonym, er for anledningen kalt Heidi. Hun ønsker å ”skjerme” barnehagen og familien, derfor har vi også laget fiktive navn på andre som er omtalt i saken.

Heidi har ansvaret for ni barn, men det er ett barn til som krever sin oppmerksomhet. Hun selv, og flere andre i barnehagen, har hørt sår spedbarnsgråt og opplevd andre uforklarlige ting, blant annet har det dunket på vinduene og i veggene. Til tider har det virket som om hele huset har ristet.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Heidi, som bor i nærheten av barnehagen, har også lenge vært plaget i hjemmet sitt. Hun har sett skygger av en mannsperson som følger etter henne og som oppleves som ubehagelig.

Les også:
Michael Winger ble Norges mest klarsynte 
En verdig vinner

Spedbarnsgråt

Heidi har kontaktet Michael Winger fra Jakten på den 6. sans, og i dag er han på plass for å prøve å rense og føre de ulykkelige sjelene til lyset. Michael ønsker å vite minst mulig på forhånd.

Da han parkerer bilen utenfor barnehagen, får han umiddelbart opp en mann. Da Heidi og Line, som har jobbet her i fire måneder, nevner babyen, ser Michael for seg en liten guttebaby liggende naken i ei hytte inne i skogen, muligens med et lite teppe rundt seg. Det er som om babyen er forlatt på en eller annen måte:

- Sannsynligvis er dette et uekte barn, som moren ønsket å kvitte seg med. Når jeg kjenner på følelsene, er det forferdelig trist stemning. Jeg ser for meg et lite hus eller hytte med bare ett rom. Jeg tror moren var her den siste delen av graviditeten for at ingen skulle skjønne at hun faktisk var gravid. Faren til barnet tror jeg var en viktig mann i bygda og eier av en stor gård, som fortsatt ligger i nærheten her. Jeg mener at grunnmuren til den lille hytta står igjen, og at den består av store, runde steiner!

- Spesielt når vi har stått på ett bestemt sted på kjøkkenet, har vi hørt barnet veldig tydelig. Det virker som om gråtingen kommer fra skogen, så det passer veldig bra med din beskrivelse, sier Heidi og peker mot vinduet.

- Det er akkurat som om barnet prøver å få hjelp eller påkalle oppmerksomhet. Nesten som han sier: - Hvor er mammaen min? fortsetter hun.

Heidi forteller at de ansatte har hørt barnegråt til og fra i flere år, men det siste året har det vært ganske ofte:

- Heldigvis er ikke barna berørt av dette. De leker og er opptatt med sitt og lager jo ganske mye støy. En av foreldrene har også hørt babyen. Det var klart og tydelig, og hun oppfattet det som om en unge lå ute og gråt!

Line forteller hvordan hun opplever det:

- Jeg hører en bitte liten baby gråte, og det høres ut som han er fortvilet. Jeg sier han, for vi er enige om at det er en guttebaby. Jeg synes det er så fælt å høre på, for jeg tenker at det går jo ikke an. Jeg tror på Gud, og jeg tenker at alle barn hører Himmelens rike til, og da skal de jo ikke ha det vondt. Jeg snakket med pappa og forklarte at jeg aller helst ville dra inn i skogen og finne barnet, selv om jeg vet jo at det fysisk ikke er noe barn der. Men da leste pappa noen vers fra Bibelen, og jeg fikk på en måte en forklaring at det trenger ikke være en sjel som har det vondt, men det kan være et minne eller et avtrykk som ligger ”i luften”. Da ble jeg litt beroliget.

En litt større gutt

Heidi har også sett en litt større gutt, som hang i beina hennes på kjøkkenet:

- Det var akkurat som han var desperat etter oppmerksomhet. Jeg tror det kanskje er samme gutten, men at han prøver å uttrykke seg annerledes, akkurat som han vokser og blir eldre, selv om han ikke er eldre!

Heidi og Line forteller Michael om spedbarnsgråten de har hørt mens de har vært i barnehagen.

Line ser fra Heidi til Michael og spør:

- Det er en ting jeg lurer på. Det kan jo være at den gutten du har sett er babyen, men hvorfor viser han seg da som en større gutt? Eller kan det være en annen gutt?

Michael bekrefter at det er den samme gutten, men at han er i stand til å materialisere seg i forskjellige aldre:

- Mange ganger, når man ser noen som er døde, kan de velge å vise seg på forskjellige måter. Det kan ofte være for å fortelle litt mer om hva og hvem de er som personlighet osv. Kanskje han ville vise seg som litt større, så dere lettere kunne legge merke til ham, og at han ønsket å vise at han var en gutt? En baby kan jo sjelden vise og fortelle så mye, men et barn som er litt større kan gi mer informasjon!

- Det er veldig rart, for når jeg står ved kjøkkenbenken, så fryser jeg veldig mye, og det gjør jeg ikke noen andre steder i rommet. Vanligvis får jeg ikke gåsehud, men her får jeg sinnsyk gåsehud. Hvis jeg beveger meg litt vekk fra benken, blir jeg varmere igjen, forteller Line, som først trodde hun var i ferd med å bli gal.

Mannsskikkelsen

Michael ser også at en mannsskikkelse står utenfor huset og følger med Heidi. Han er spesielt nærværende hjemme hos henne og familien.

- Jeg tror han er sliten og har smerter i kroppen. Han har brukt kroppen sin mye. Han er tungpustet, og jeg opplever et press i brystet!

Heidi nikker gjenkjennende. Hun har i en årrekke blitt plaget av en mannsperson som ikke er av denne verden. Hun føler mannen som en truende, sort skygge og føler veldig sterkt at han står inntil henne.

- Er det noen her nå? spør jeg.

- Ikke her inne. Men mannen står ute og følger med oss, svarer Michael.

- Jeg har sagt at han skal holde seg på utsiden av huset, bekrefter Heidi.

- Han lytter til det du sier. Han vil deg ikke noe vondt, svarer Michael, som ser mannen tydelig. Han gir en detaljert beskrivelse:

- Slik jeg ser ham er han lavere enn meg, og jeg er 1.84. Slank, ca. 50 år. Håret har begynt å bli grått, henger litt ned og er delt i pannen. Han har på seg ei grå, litt mørkere, dressbukse. Skoene er litt runde foran og har snøring. Nå går han opp bakken og virker litt oppgitt og irritert. Jeg har følelsen av at han ser på deg som en datter. Han er glad i deg og vil ikke såre deg eller skade deg på noen måte, men han er autoritær og vil at du skal føye ham. De gangene du gir beskjed om at han skal vekk, føler han fortvilelse og avvisning. Jeg føler at det har skjedd noe psykisk med ham i yngre alder. Nå føler han seg sårbar og alene. Den følelsen har han ofte! Akkurat nå er han stresset på grunn av alt som skjer rundt ham. Han liker ikke at jeg er her og vil ha ham bort!

#kampanje2#

Sørger over datteren

- Har mannen hatt ei datter selv? spør Heidi.

- Jeg tror han har hatt ett barn, ei datter. Han har muligens vært gift, i hvert fall har han hatt ei dame, men det virker som om han og datteren har vært mest sammen. Kanskje kona har dødd tidligere, eller at de ikke har hatt noe nært forhold? Båndet var i hvert fall mellom mannen og datteren! Jeg tror han mistet datteren sin før han selv døde. Han føler en veldig sorg. Det er akkurat som om datteren var kuet. At du ikke lar deg kue, men er en sterk dame med sterke meninger, er nok det som gjør mannen frustrert og irritert, svarer Michael.

- Jeg føler at mannen har vært med meg veldig lenge. I hvert fall siden jeg var tenåring. Jeg husker da jeg var 15, 16 år. Da kjørte en kontorstol rundt i stua mens jeg sto og dusjet. Broren min gikk inn fordi han trodde det var jeg som bråket, men det var ingen der. En annen gang sto senga og ristet, forteller styrer av barnehagen.

Da Heidi møtte Egil, som hun senere ble gift med, forverret tilstanden seg betraktelig. Åndevesenet likte tydeligvis ikke at det kom en mann inn i bildet:

- Han ble kjempesint og viste at han ikke likte Egil i det hele tatt. Det var en av de gangene jeg ”så” ham. Jeg ”så” en stor, svart skygge som var skikkelig truende. Jeg lot ham forstå at det var mitt valg, og at han ikke hadde noe med hva jeg gjorde. Da forsvant han en stund etterpå. En gang skulle Egil vise rommet han hadde hatt da han bodde hos foreldrene sine. Etter at vi hadde forlatt rommet, hørte vi et bulder og et brak, som om alt gikk overende. De som var hjemme, ble redde og lurte på hva det var for noe. Jeg fikk nok et rykte på meg etterpå at jeg dro med meg mye rart, sier Heidi og ler.

Skremmer barna

- Hvis jeg har følt at jeg har kranglet med ham, skjer det ofte rare ting. Det er som om mannen blir sint og sveiper over ting jeg akkurat har ryddet opp i: Papirer som jeg har stablet pent, detter plutselig bare ned på gulvet uten grunn eller fyker omkring. Pynteputer sklir ut av stolen uten grunn. Ofte har mannen vært litt truende, forteller Heidi.  Hun syntes det var greit så lenge det var bare henne som opplevde disse tingene, men da barna hennes ble plaget, måtte hun bare gjøre noe:

- Jeg har to sønner på seks og åtte år. Jeg kan ikke forstå hvorfor mannen har plaget dem. Eldstemann har sett en mann flere ganger og blitt skremt. Han sa at mannen sto og stirret på ham da han skulle sove, og at han var slem. Yngstemann har bare følt at han er der! De har også sett ham utenfor huset.

- Mannen skjønner ikke hvem barna er. De tilhører liksom ikke hans familie. Det var jo bare deg og ham. Det skal ikke være noen flere, forklarer Michael. Heidi har også følt at dette kan være en forklaring.

- Grunnen til at jeg sier til ungene mine at det ikke finnes spøkelser, er at jeg selv har opplevd så mye hjemme hos oss. Pappa var veldig interessert i alt alternativt og hadde bokhyller fulle av bøker. Han pratet mye om disse tingene, men tenkte ikke på at det var unger til stede. En periode var jeg skikkelig redd, minnes Heidi, som ”så” ting allerede da hun var liten. Hun har hele livet opplevd ting av overnaturlig karakter.

- Jeg har bodd flere steder opp gjennom årene, men det var mest urolig i de to siste husene jeg bodde i. Jeg føler at alt som skjer har noe med meg å gjøre. Det var mye rart som skjedde i det huset jeg bodde tidligere, men etter at jeg flyttet, ble det rolig der!

Inn i lyset

Michael bruker ingen spesielle ritualer når han renser hus. Alt foregår ganske udramatisk. Han sitter lenge stille og konsentrer seg, prøver å føre mannen inn i lyset, for at han skal gjenforenes med datteren. Endelig ser han opp og forteller at nå har mannen gått videre.

Michael lukker øynene og folder hendene. Etter kort tid bekrefter han at barnet har fått fred

- Jeg merket at han sto lenge hos meg og ville ikke dra. Jeg gjorde meg sterk og prøvde å late som det ikke berørte meg, sier Heidi, som føler seg betraktelig lettere.

Før Michael prøver å føre babyen inn i lyset, foreslår han at vi tar en tur inn i skogen for å prøve å få kontakt med barnet. Det har regnet en del, og det er sleipt og glatt i skogen. Vi baner oss vei gjennom småkratt og lyng, forserer store mosegrodde steiner og drar til side kvister for å komme oss frem. Vi ender opp på en litt åpen plass, og Michael peker inn mellom noen trær.

- Her tror jeg det har ligget en gammel tømmerhytte, og her ble barnet antagelig plassert av moren. Vi må langt tilbake i tid, sannsynligvis på 1800 tallet, mener den klarsynte. Heidi og Line bekrefter at dette er stedet de pleier å ta med barnehagebarna. Helst ønsker Michael å ta seg helt frem til hytta, men ettersom vi ikke er skikkelig skodd, nøyer han seg med å prøve å kontakte barnet der han står nå. Michael lukker øynene og folder hendene. Etter kort tid bekrefter han at barnet har fått fred:

- Jeg fikk en engel til å komme ned for å hjelpe babyånden inn i lyset. Nå er barnet aldri mer ensom og alene, og barnegråten har stilnet!      

EPILOG

Tre uker etter at vi var på besøk i barnehagen, ringte jeg Heidi for å spørre om hun merket noen forskjell. Heidi kan bekrefte at det er helt stille i barnehagen, og atmosfæren er også annerledes.

- Tidligere måtte de ansatte skru på termostaten hele tiden, for de syntes det var så kaldt her. Nå har det blitt betydelig varmere i rommet, bekrefter Heidi. Hun har også merket stor forandring hjemme. Alt er rolig, og den plagsomme mannen er borte. Heidi sender en stor takk til Michael.

Mer informasjon om Michael: www.englehviskeren.no 

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop