Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Jeg ankommer ærverdige Fleischers Hotel på Voss og blir møtt av Anita Kallestad, bedre kjent som Nikita på Magic Circle. Etter å ha sjekket inn, er jeg spent på å se rommet der jeg skal tilbringe natten, nærmere bestemt rom nr. 407.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Jeg har hørt mange historier om en dame ved navn Magdalene Fleischer, hotellets første vertinne, som skal ha vist seg gjentatte ganger på dette rommet. Gjester har også fortalt om blafrende gardiner, bevegende skygge gjennom rommet og fornemmelsen av noe tilstedeværende.
Les også:
Romantikk, nostalgi og spøkelser
Åndelig nærvær på rom 208
Rom 407
Det romslige rommet har flere store vinduer med strålende utsikt over Vangsvannet. I fullt dagslys er det ingenting skremmende ved dette rommet. Tvert imot ser det ganske innbydende ut med flott lysekrone i taket og gamle, ærverdige møbler. At jeg har trivelig selskap med Anita hjelper jo også betraktelig. Men hvordan blir det når mørket senker seg over dalen, gardinene er trukket for, og jeg er overlatt til meg selv i det store rommet? Eller vil jeg oppleve at jeg slett ikke er alene? Kanskje en viss Magdalene gir tegn at hun er til stede?
På forhånd har jeg lest litt om Magdalene. Hennes fulle navn var Magdalene Margrethe von Schlanbusch (1839-1915). Hun var gift med Fredrik Lyth Ørum Fleischer (1834-1906), og de to drev hotellet fra 1864 til 1906. Magdalene ble Fleischers redning da mannen trodde at alt var tapt da nybygget brant i 1888. Magdalene hadde egenhendig sørget for assuranse av eksisterende hotell og nybygget under oppføringen, uten husbondens vitende. Hadde det ikke vært for Magdalene, ville ikke Fleischers Hotel eksistert i dag.
Hva ser Anita?
- Kanskje ikke så rart at hotellets første vertinne fortsatt vil ha en finger med i spillet når det gjelder driften av hotellet, tenker jeg og er spent på hva Anita får opp av opplysninger.
Anita forteller at hun dagen i forveien fikk veldig vondt i hodet, var kvalm og uvel, og det hadde noe med hotellet å gjøre.
- Det jeg fikk opp før jeg kom hit var en grønn lenestol, som jeg mener sto inni et hjørne på hotellet, ikke nødvendigvis på rom 407. Jeg fikk også opp at to damer, en eldre og en yngre, og en mann går igjen. Damene holder seg litt i bakgrunnen, som vel var vanlig på den tiden. Den ene damen har langt, bølgete hår ned over ryggen, og håret er satt opp stramt i en knute, forteller Anita. Jeg viser et bilde av Magdalene, og den klarsynte bekrefter at det godt kan være henne hun ser.
Plutselig blinker lysekronen. Kan det være en bekreftelse? Jeg føler meg litt utilpass og beroliger meg selv ved å si til Anita at det nok er lenge siden folk har opplevd noe på dette rommet, så jeg sover nok ganske trygt.
- Det gjør du nok, men jeg tror det kan bli veldig kaldt. Du får se i natt! svarer Anita.
Det er vanskelig å forstå at det kan bli kaldt, for det er sensommer, og i en periode har det vært svært varmt og vanskelig å sove på grunn av varmen.
Sengen er oppredd, og begge teppeflikene er brettet ryddig til side. Jeg bestemmer meg der og da for å ligge på venstre side av sengen. Litt merkelig egentlig, for normalt liker jeg å ligge nærmest badet, som er på høyre side.
Plutselig blinker lysekronen igjen. Anita bekrefter, litt motvillig, at det fortsatt er åndelig aktivitet på rommet.
Hovmesterens opplevelser
Etter en matbit tar vi en titt på det gamle, ærverdige hotellet. Den grønne stolen glimrer med sitt fravær. I underetasjen i den nye fløyen reagerer Anita med å bli skikkelig kvalm og uvel, og hun vet at det har med åndevesener å gjøre.
 |
| Michael Pedersen arbeider som hovmester på hotellet. Her viser han oss døren til dametoalettet, der han opplevde noe uforklarlig klokken tolv om natten. I dag kan han spøke og le av det hele, men hendelsen gjorde ham skikkelig skremt. |
På vei inn i resepsjonen, møter vi hovmester Michael Pedersen fra Danmark. Michael er ikke på jobb i dag, men stiller velvillig opp for en prat. Det viser seg nemlig at han har litt av hvert å fortelle om det spøkelseshistoriske hotellet:
– Gjester som har bodd flere netter her, har ved flere anledninger kommet ned i resepsjonen og sagt at de ikke vil bo lenger på rom 407. De har hatt følelsen av at noen iakttok dem!
Faktisk er det i underetasjen i den nye fløyen, der Anita reagerte med å bli kvalm og uvel, at han selv har opplevd uforklarlige ting. Det er også i denne fløyen servitører, som har vært her i lengre tid, nekter å gå alene. De går alltid to og to. De føler de blir iakttatt og overvåket.
Michael forteller om en gang han skulle hente noe i et møterom nede i gangen. Klokken var tolv på natta, og det var fullt hus ovenpå. Døra inn til gangen var låst, for her nede var det stengt på denne tiden av døgnet. Han låste seg inn og beveget seg innover gangen. Plutselig stoppet han opp i nærheten av døra til dametoalettet:
- Jeg hørte masse damestemmer inne fra toalettet, som om de sto og pratet sammen. Jeg ble litt redd, og fortet meg videre, men måtte tilbake for å kikke. Likevel torde jeg ikke åpne døra for å se. Jeg var helt i sjokk. Jeg visste jo at det umulig kunne være noen der, for døra inn til gangen var låst. Jeg skyndet meg ut og låste etter meg!
Når Michael er på lageret, føler han også at noen kommer gående ute på gangen, men han har aldri sett noen.
Den utro ektemannen
I den flotte spisesalen henger to bilder. Det ene viser Theodor Gerhard Fleischer (1871-1935), sønn av Magdalene Fleischer. Han ble gift med sin kusine Marie Sofie Fleischer, født Borchenius (1874-1958), som er på det andre bildet i spisesalen. Bildene henger slik at de to ser mot hverandre.
- Historien går ut på at mannen var utro i sin tid, derfor ville ikke hans frue se mot ham på bildet. Noen ganger byttet hun om på bildene, slik at hun så bort fra ektemannen. Det er riktig nok mange år siden dette har skjedd, forteller Michael.
Asta Marie
Ved en tilfeldighet møter vi en elskverdig, eldre dame i spisesalen, som viser seg å være Asta Marie Fleischer Tønjum (80), barnebarnet til Theodor og Marie Sofie. Hun husker godt besteforeldrene sine og har gode minner å se tilbake på. Asta Marie kan ikke huske å ha hørt historien om utroskapen, men har ikke så stor tro på den:
 |
| Asta Marie Fleisch Tønjum |
- Hvis det var tilfelle, tror jeg at jeg i ettertid ville ha hørt om det. Min bestefar var ikke den typen som kunne være utro, men man kan jo aldri vite. Derimot var det kjent at hans bror var det. De to drev hotellet sammen med sine koner!
Asta Marie sluttet å arbeide på hotellet som 65-åring, men er fortsatt veldig engasjert i driften. Hun har selvsagt hørt diverse historier om hennes oldemor Magdalene, som etter sin død ikke vil forlate hotellet:
- For ikke så mange år siden var en fast, mannlig gjest innom resepsjonen og sa fra om en hendelse på rom 407. Dette ble videreformidlet til meg, og jeg ringte til mannen, som fortalte at en dame hadde vist seg på rommet. Hun hadde kommet bort til sengen hans og stått der litt før hun løste seg opp og forsvant. Damen hadde en sort, oppknappet bluse og knappestøvler. Mannen hadde ikke blitt redd, for han følte at damen var godhjertet og var der for å passe på ham. Da han fikk høre historien om Magdalene, mente han at kvinnen som viste seg for ham godt kunne være henne, forteller Asta Marie og legger til at hennes oldemor var en vennligsinnet dame, utrolig opptatt av sine gjester, og det er hun kanskje fortsatt?
Hva skjer?
Jeg får noe å tenke på etter å ha hørt denne historien, og det er med en viss skepsis jeg går opp på rommet mitt. Jeg blir stående og se meg rundt, men først etter noen sekunder registrerer jeg at bare den ene sengefliken er brettet til side, på den siden av sengen jeg har bestemt meg for å ligge. Er det mulig?
Jeg grøsser, men prøver ikke å la nervøsiteten ta overhånd. Jeg setter meg i godstolen for å lese, men får ikke konsentrert meg. Tenker at jeg like gjerne kan ordne meg på badet og legge meg. Jeg leser en god stund på sengen for å unngå å slukke nattbordlampen. Et par ganger blinker den svakt, men jeg sier til meg selv at det sikkert er innbilning.
Ut i de små nattetimene tar endelig søvnen meg, men etter kort tid våkner jeg av at jeg fryser. Jeg har gåsehud til tross for at det er godt og varmt i rommet. Plutselig husker jeg hva Anita har sagt, men jeg blir ikke redd. Jeg blir i stedet fylt av en behagelig ro. Noen naturlig forklaring på det jeg har opplevd har jeg derimot ikke!
Prominente gjester
Fleischers Hotellet fikk mye nobelt besøk i slutten av forrige og begynnelsen av dette århundre. Kong Oscar II besøkte Voss som kronprins sommeren 1872. Kong Edvard av England var her som prins av Wales i 1895, og Keiser Wilhelm II av Tyskland var her tre ganger fra 1890-1896. Hans private toalett står utstilt i resepsjonsområdet. I 1907 ankom den siamesiske fyrsten, kong Chulalongkorn, og vår egen Kong Haakon var her fire ganger fra 1908-1924.
I resepsjonsområdet finner du navnetrekkene fra disse prominente gjester, tatt fra Fleischers gjestebok.
Les mer om hotellets spennende historie på www.fleischers.no