Bli med på spøkelsesjakt i Oslo

Tips en venn på e-post Tekst og foto: Kari Flaata Halling

Det er onsdag. Klokken er 19.00. 12 personer har møtt opp på Christiania Torv, spente og forventningsfulle, for å ta del i spøkelsesvandringen, arrangert av Oslo City and Nature Walks.

Ett par av deltakerne har vært med før, men ifølge guiden Kristin Amundsen vil de få en ny opplevelse hver gang. Ingen vandringer er like, og deltakerne blir stadig oppdatert med nye historier. 

Les også: Gjenferdet Sofie i Steigen

Historisk område

Kristin tar mikrofonen og begynner å fortelle om de gamle husene som omringer torget:

- Dette er et spennende historisk område. Minst 14 generasjoner har bodd i strøket her tidligere, og mange av dem har tydeligvis ikke forlatt oss. Det er ikke tilfeldig at spøkelsene går igjen nettopp her. I gamle dager dro folk til Christiania Torv for å slå av en prat og handle, men det brosteinbelagte torget var også et sted for henrettelser. En tid kunne man risikere å bli satt i gapestokken for å ha snakket stygt om kongen, og man kunne bli halshugget enten med sverd eller øks.

Forventningsfulle spøkelsesjegere har møtt opp på Christiania Torv

Kristin har hørt at en bøddel bodde i det gule huset, der den populære kunstnerkafèen Kafè Celsius nå ligger, men en historiker mener det ikke er tilfelle. Like fullt er det en bøddel med dårlig samvittighet som går igjen i kafèen:

- Bøddelen iført sort kappe har vist seg for mange, blant annet er han sett foran peisen. I en periode ville ikke servitørene på Kafè Celsius jobbe om kvelden. En av jentene så en munkelignende skikkelse passere der grovkjøkkenet er nå. I kafèen har servitørene merket en kald trekk, at ting flytter på seg, og at glass støtt og stadig faller ned fra hyllene på uforklarlig vis. Det er nemlig alltid de innerste glassene som faller ned.

En gang ble et kassaapparat røsket bort under fingrene på en servitør idet han skulle slå inn et beløp. En sortkledd mann er også sett i restauranten etter stengetid. Folk tør ikke være på jobb alene etter å ha hørt hvisking eller plutselig blitt dyttet til. Kristin har selv hatt en snodig opplevelse der. Hun var på toalettet da håndtaket gikk ned og døren gikk opp. Men utenfor var det ingen å se.

Fangehull

Kafè Celsius er det eldste bindingsverkhuset i Oslo. Ved siden av ligger en murbygning fra 1628, som er det eldste vanlige huset i byen. Kristin har vært nede i kjelleren i murbygningen og følt at det er forferdelige energier her, men hun har ikke tatt med spøkelsesjegere dit.  

Iført en sort kappe med hette (kutte) kan Kristin unektelig minne om bøddelen, som symboliserer døden, og som middelaldermennesket var redd for å møte. Selv smiler hun og forsikrer at hun bare har ikledd seg antrekket for at det ser litt mystisk og skummelt ut.

- Flere av de eldste bygningene på Christiania Torv har fangehull, blant annet finnes det ett i kjelleren på byens første rådhus, som i dag er restaurert. Her finner vi Restaurant Det Gamle Raadhus fra 1641. De som jobber der nå, sier de ofte hører lyden av tassende skritt og av lenker som skraper bortover gulvene. Det er nok noen fanger som er igjen den dag i dag. Mange kvier seg å gå ned i kjelleren, forteller Kristin og legger til at i Teatermuseet (i samme bygning) går en eldre mann igjen, omgitt av kraftig sigarlukt. Folk hører skritt og noen som puster tungt.

Byvandringer

Idèen til spøkelsesvandringer fikk Kristin etter at hun deltok på noe tilsvarende i London. Hun ble overbevist om at spøkelsesvandringer også ville være interessant for folk i Oslo og brukte vinteren til å gå fra hus til hus blant hovedstadens eldste bygninger, hvorpå hun spurte de som bodde og jobbet der om de hadde sett spøkelser eller opplevd andre overnaturlige fenomener.

- Jeg ble overrasket at det fantes så mange spøkelser i Oslo. Jeg fikk spesielt god hjelp av en 90 år gammel gullsmed, som visste om mange historier, både om byen og dens hvileløse sjeler, forteller tobarnsmoren, som er fascinert av det mystiske. Nå følte hun stor trang til å formidle historiene videre og hadde mer enn nok stoff til å fylle et par timers spøkelsesvandring.

Kristin startet Oslo City and Nature Walks sammen med Reidun Falk. Felles interesse for arkitektur, kunst og historie ga de to unge jentene idèen til forskjellige typer vandringer i hovedstaden. Spøkelsesvandringer startet de med for seks år siden. I dag driver Kristin foretaket alene, men har guider med seg etter behov.

Nattpyrene og dødshesten

Kristin viser spøkelsesjegere rundt i gamle Christiania. Hun forteller om gjenferd som ferdes hvileløst omkring i de snorrette gatene i Kvadraturen, i husene fra 1600- og 1700 tallet. Mørket og stillheten senker seg over Akershus festning. Vi grøsser litt når Kristin forteller at festningen er det stedet i Norge som har flest spøkelser. Hun gir historiske fakta, blant annet om grunnleggingen av festningen, dens funksjon opp gjennom tidende, og ikke minst forteller hun om mange tragiske skjebner. Festningen har i flere år vært kringsatt av fiender. Mange mistet sine liv her, folk har dødd av pest og matmangel eller blitt torturert til døde.

- Ikke rart at det er mye energi her, og at folk har hørt skrik eller sett spøkelser, sier spøkelsesguiden og forteller om de brennende kvinnene, eller nattpyrene, som har vist seg før hver brann på festningen. Nattpyrene er kvinneskikkelser på størrelse med babyer. Det sies at de har stygge grin og en grufull latter.

Kristin forteller fra Akershus festning

-Vi får høre historien om en svensk soldat som sørpe full red alene opp mot festningsmurene, bannet og skrek at han skulle innta hele Norge. Det endte med at de norske soldatene skjøt både ham og hesten hans, og hestens gjenferd har skremt mange siden.

- Det sies at de som ser hesten blir utsatt for en ulykke, men overlever. Mens de som hører hesten, dør innen ett år, sier den dyktige guiden, som imponerer med all sin viten og fortellerkunst. 

Spøkelseshotell

Siste stopp på spøkelsesvandringen er Rådhusgaten, der Kristin forteller at det en gang ble funnet en massegrav fra 1700- tallet, antagelig en krigsgrav fra Karl 12.s felttog i 1716:

- Det er her de fleste på turen har merket, hørt eller sett skikkelser. På seks forskjellige turer var det mennesker som opplevde noe mystisk på samme sted. En deltager fortalte at han så en mann stå et stykke bak gruppen før guiden rakk å fortelle at det på akkurat det stedet gikk igjen en slik mann. Andre hevder de ble tatt på, forteller Kristin.

Det var et hotell på stedet, og Kristin tok spøkelsesjegere med i parkeringshuset under hotellet. Her var det sterke, negative energier, og mange både følte og så ting. Selv om dette hotellet ikke eksisterer lenger, synes alle det var spennende å høre hårreisende historier:

- Mange ansatte sluttet etter å ha opplevd spøkelser, for eksempel ble en nattevakt skremt da en hvithåret, skjeggete mann med sorte klær åpenbarte seg i tomme luften. Alarmen og elektriske apparater har slått seg av og på, uten at noen har vært i nærheten av dem. Andre har opplevd at det plutselig har luktet sigar eller våt ull.

Kristin ble selv skremt da hun så en jerndør gå opp av seg selv, og opplevde også at en tung lysekrone i resepsjonen begynte å snurre rundt sin egen akse.

Spøkelsesaften

Riktig nok fikk ingen av oss nærkontakt med Oslos spøkelser denne kvelden, men Kristin bekrefter at hun av og til får tilbakemeldinger fra folk som har sett og opplevd ting:

- En dame hadde en opplevelse på en av de siste vandringene. Mens vi sto på Christiania Torv og ventet på å starte en vandring, så hun endel damer kledd i gammeldagse kjoler. Tidligere var en NRK journalist med båndopptaker med på en vandring. Da båndet senere ble spilt av, kunne man høre hvisking på gammelnorsk.

- Finnes virkelig alle disse gjenferdene? spør en som er med på turen.

- Jeg er overbevist om at spøkelser finnes, for det er så mange som har sett de samme tingene. Tidsepoker og klær stemmer jo også. Selv har jeg aldri sett et spøkelse og har vel egentlig ikke lyst til å møte noen heller. Da ville jeg blitt livredd, innrømmer Kristin og legger til at hun har et samarbeide med Det gamle Raadhuus om en spøkelsesaften i de gamle fangehullene, noe hun håper vil bli i løpet av året. På denne måte kan spøkelsesvandringen avsluttes med en middag, for anledningen satt sammen av  helt spesielle ingredienser. Atmosfæren under middagen lover Kristin blir akkurat så skummel som det skal til for å nyte et vellykket måltid.

Kristin Amundsen har skrevet bok sammen med Ross Kolby, som også er guide. Boken heter ”På spøkelsesvandring i Oslo”.

Informasjon:

Oslo City and Nature Walks drives av Kristin Amundsen, autorisert Oslo-guide. I tillegg til spøkelsesvandringer, arrangeres natur- og historievandringer i Oslo.
Sesongen starter i april/mai og varer fram til midten av september. Resten av året må man bestille guiding.

For nærmere informasjon om tid og sted, finner du på: http://www.oslowalks.no/