Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Hvitløk – kjent for sine legende egenskaper

Hvitløk er fra gammelt av kjent for sine legende egenskaper og er en av de eldste kjente medisinplanter. Nyere forskning viser at hvitløk er effektiv mot mange sykdommer, og at den har en god forebyggende effekt. Så det er god grunn til å fortsette med hvitløken i matlagingen.

Av Kari Flaata Halling

Hvitløk er opprinnelig fra India og Sentral-Asia, men har spredd seg over hele kloden. Allerede i 2600 f.Kr. fikk slavene som bygget pyramidene i Egypt hvitløk. Også romerske legionærer fikk sine daglige hvitløksbåter for å holde seg friske. Vikingene lærte seg tidlig å dyrke hvitløk og tok den med på toktene sine. Munkene på 1500-tallet brukte hvitløk mot samtidens pester. På 1800-tallet ble hvitløk brukt som medisin under koleraepidemiene. I folkemedisinen ble saften brukt til å jage vekk insekter og til å nøytralisere giften i bitt og stikk.

Effektiv mot mange sykdommer
I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og mange mener at hvitløk styrker immunforsvaret. Mest av alt er vi kjent med at den er et effektivt middel mot forkjølelse og influensa. Nyere forskning viser at hvitløk er effektiv mot mange sykdommer, og at den har en god forebyggende effekt.  

Hvitløk inneholder B- og C-vitaminer og flere mineraler som jern, fosfor, kalsium og magnesium. Hvitløk er også rik på mineralene germanium og selen, som begge har betydning for forebyggelse og helbredelse av kreft. Selen øker opptaket av B-vitaminer samt at den inneholder minst to naturlige antibiotika med klar antibakteriell effekt. Den virker bakterie- og soppdrepende, er utrensende og foryngende.

Hvitløk stimulerer også hypofysen og har dermed en indirekte hormonell virkning med effekt på fett- og karbohydratomsetningen. Den har også en gunstig virkning på blant annet forkalkninger, leddbetennelse, blod og blodsirkulasjon, astma, allergier, diarè, lungebetennelse, mageproblemer, luft i tarmene, søvnløshet og diabetes. Mye tyder på at rå hvitløk kan motvirke blodpropp.

Foto: Pixabay

Hjerte-og karsykdom
- Kliniske studier har vist at hvitløk har en kolestrolsenkende effekt, reduserer blodtrykket og virker som en antioksidant. Alle egenskaper som reduserer risikoen for å få en hjerte- og karsykdom. Men resultatene fra studiene spriker, og dette skyldes nok at ulike hvitløksprodukter har blitt brukt i de ulike studiene. Man vet enda ikke hvilke stoffer i hvitløken som er aktive, og mengden av disse stoffene har vært ulike i forskjellige produkter på grunn av måten produktene ble fremstilt på. Per i dag forekommer det ikke nok forskning på bivirkning og effekt til at man kan anbefale hvitløksekstrakt for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Men å bruke masse hvitløk i matlagingen, det anbefales. Hvitløk er en utmerket smaksetter og minsker dermed behovet for å salte maten, sier klinisk ernæringsfysiolog Camilla Nybø.   

Allinase og allicin
Hvitløk inneholder enzymet allinase. Når hvitløken hakkes, knuses eller presses, sørger dette enzymet for dannelsen av et svovelholdig stoff kalt allicin. Dette stoffet gjør at hvitløken lukter sterkt og har en fremtredende smak.

- Mange har trodd at det er stoffet allicin som gir hvitløken de positive egenskapene. Man blir rådet til å knuse hvitløken en stund før man bruker den i matlagingen. Men man kan ikke påvise allicin i blodet etter inntak. Det kan dermed ikke være det aktive stoffet. Allicin blir videre omdannet til et nytt stoff, som kan påvises i pusten, men heller ikke dette stoffet kan påvises i blodet. Man er derfor nå ganske sikker på at de positive helseeffektene ikke skyldes allicin, uttaler Camilla Nybø og legger til at hvitløk inneholder mange andre potensielt helsefremmende stoffer. Dette er stoffer som har blitt påvist i blodet og urinen, og kan derfor ha en effekt på menneskets helse.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle


Foto: Pixabay

MATLAGING:
Hvitløk er en av favorittingrediensene i norske matretter. Enkelte forskere mener at de gode stoffene i hvitløken reduseres ved lang koketid, derfor kan det lønne seg å tilsette hvitløken i maten når den er nesten ferdig tilberedt.

HVITLØKSÅNDE:
Synes du det er slitsomt med hvitløksånde, anbefales å tygge litt persille. Noen mener mynte, timian eller koriander gjør samme nytten. Kineserne tygger kardemommefrø etter måltidet for å ”knekke ånden”.

OPPBEVARING:
Hvitløk har det best på benken eller i matskapet. Sørg for at den ligger luftig, og ikke i plast. Den bør heller ikke ligge for tett på sitrusfrukt, da den kan avgi smak.

SOM KOSTTILSKUDD:
Du bør spise minst to hvitløkbåter om dagen for å få maksimalt ut av hvitløkens helsebringende egenskaper. Har du vanskeligheter med å få i deg rå hvitløk, kan du vurdere å ta hvitløkskapsler. Det finnes en rekke utmerkede og virksomme preparater på markedet. De fleste av disse er luktfrie. Vær forsiktig med å innta hvitløk i større mengder. Noen hvitløksprodukter kan påvirke ulike medisiner. Snakk med din lege!

FOLKEMEDISINSK BRUK AV HVITLØK:
Hvitløk har i lange tider vært brukt til behandling av en rekke av menneskets plager. Tekster skrevet på sanskrit dokumenterer bruk av hvitløk for omkring 5000 år siden, mens kineserne har anvendt den i minst 3000 år. Skriftene som kalles Papyrus Ebers fra omkring 1550 f.Kr. nevner hvitløk som et effektivt middel ved mange ulike plager, som for eksempel høyt blodtrykk, hodepine, bitt, innvollsorm og svulster.


Kilde: Wikipedia

Hippokrates (ca. 460-377 f. Kr.), Aristoteles (384-322 f. Kr.) og Plinius (23-79 e. Kr.) angir en rekke terapeutiske bruksområder for hvitløk. Generelt har hvitløk vært brukt over hele verden til å behandle så ulike plager som hoste, tannpine, øreverk, flass, høyt blodtrykk, arteriosklerose, hysteri, diaré, dysenteri, difteri og en rekke andre sykdommer.

Hvitløkens fantastiske antibakterielle egenskaper ble påvist av Louis Pasteur i 1858. Albert Schweitzer (1875-1965) brukte hvitløk til behandling av amøbedysenteri i Afrika, og både under første og andre verdenskrig reddet hvitløken tusenvis av liv ved å beskytte sår mot infeksjoner. Når det ikke fantes andre antiseptiske stoffer, ble sårene påsmurt knust hvitløk og bandasjert. Da andre verdenskrig brøt ut var penicillinet oppdaget, men i Russland var det ikke nok penicillin til alle og da ble det brukt hvitløk i stedet. Derfor ble hvitløk kalt for russisk penicillin. I tillegg til å være et antiseptisk middel på sår, ble hvitløk brukt til beskyttelse mot koldbrann.

Også i Norge har hvitløk fra gammel tid vært betraktet som et universalmiddel mot sykdom. Mest effektiv skulle den være når den ble finhakket eller knust og lagt i brennevin. Slikt hvitløksbrennevin kunne være virksomt mot en rekke plager, bl.a. hoste og urinveisinfeksjoner. Uttrekk av hvitløk i vann kunne brukes innvortes mot innvollsorm, og utvortes på hudinfeksjoner, frostskader og liktorner. Mot fotvorter kunne man smøre på hvitløksaft eller legge på en hvitløkkløft og feste den med en plasterlapp. I en gammel legebok fra Ulvik (1500-tallet) nevnes hvitløksvann som råd mot ringorm og byller, og til vask mot hodelus. Oppvarmet og gnidd på leddene, var hvitløk medisin mot revmatiske plager. Selve hvitløksaften ble smurt på svulster og dessuten brukt mot tannverk, hoste, forstoppelse og gulsott. Det er et gammelt råd som sier at hvis man spiser hvitløk, kan man drikke vann fra ukjente steder uten å bli syk.

Hvitløken ble i tidligere tider tillagt magiske egenskaper, noe som er kjent fra hele Europa. Hvis hvitløk ble hengt rundt halsen på mennesker og dyr, ville den verne mot angrep fra onde makter.

Kilde: Urtekildens planteleksikon

Tips en venn på e-post