Bekymringer - Gjør noe med dem før de gjør noe med deg

Tekst: Kari Flaata Halling

Spesielt kvinner er flinke til å bekymre seg, men også menn, selv om de kanskje bekymrer seg for andre ting enn kvinner. Mange opplever at det kverner i hodet mesteparten av dagen, og mye av tankespinnet er bekymringer. Du føler deg kanskje trett og tappet for energi, eller går rundt med konstant spenningshodepine. Når du legger deg, blir det vanskelig å sovne, for tankene og bekymringene slipper ikke taket.  

Kroniske bekymringer
- Vi mennesker har alltid bekymret oss, kanskje nå mer enn tidligere. Folk som går rundt med kroniske bekymringer, kan være utrolig kreative. Små bekymringer kan få uante dimensjoner. Man ser for seg de verste scenarier, og det kan fort bli for mye. En ting er å tenke på problemene, noe annet er å la dem få dominere tankene dine, mener psykolog Aksel Inge Sinding. Han gir noen eksempler på ulike type mennesker som har det til felles at de bekymrer seg: En mann engster seg konstant for at han har eller vil få kreft eller en annen forferdelig sykdom. En kvinne ligger våken om natten og frykter at hun aldri vil treffe den rette. En bestemor klarer ikke å legge fra seg tanken om at flyet med barnebarna om bord kan falle ned. En arbeidstaker klarer ikke å konsentrere seg fordi han frykter han kan ha gjort en feil som vil koste ham jobben.
   - Ubevisst anser de bekymring som en nyttig strategi for å få oversikt og forberede seg. Bekymringen kan imidlertid oppleves å ta over og invadere tankene mye av deres våkne tid. Forgjeves prøver de så å redusere den på forskjellige uvirksomme måter. Mannen løper til legen for å ta tester eller han saumfarer nettet etter forklaring. Kvinnen prøver desperat å argumentere for tankekjøret eller søke bekreftelse fra andre. Bestemoren ringer flyselskapet og følger med på nettsidene etter flykrasj. Arbeidstakeren går gjennom alt arbeidet han har gjort de siste dagene enda en ekstra gang.
   - De fleste av oss vil forstå at dette ikke fungerer på lang sikt. Det krever mye tid og gir kun midlertidig lindring, før bekymringen banker på døren igjen. Det tærer både på oss og de rundt oss. De færreste har imidlertid en forståelse av hvorfor, og hvilke alternativer vi har. Vi prøver enten å forsikre oss selv eller ber oss selv om å «slutte å tenke på det».

Tilbud og etterspørsel
- Ting vi frykter er som en magnet for oppmerksomheten vår. Hvis du er redd for hunder, vil du legge merke til dem så snart de er i nærheten. Jo, mer vi irriterer oss over tanker, eller behandler dem som om de er viktige eller farlige, desto oftere kommer de. Hvis vår primære strategi, når det kommer en skremmende tanke, er å bekymre oss eller søke bekreftelse, behandler vi tanken som om den er veldig viktig. Det er nesten så vi tenker at det å tenke tanken øker sannsynligheten for at ting vil skje eller allerede har skjedd. Hjernen vår drives på en måte gjennom markedsøkonomiske prinsipper: Tilbud og etterspørsel. Hvis vi alltid kaster oss på tankene, blir tilbudet større. Vi prøver febrilsk å tenke tankene bort, når vi egentlig bare forsterker mønsteret, forklarer Sinding og legger til:
    - Utfordringen for de som bekymrer seg, er først å se hvordan bekymring kan tære og slite oss ut. Det skader oss ikke fysisk eller psykisk, men det er veldig belastende. Videre må vi øke opplevelsen av kontroll ved å teste ut andre strategier for å redusere bekymring. Vi må øve på å gjenkjenne negative tanker, men aktivt velge å ikke gå inn i bekymring, eventuelt heller bruke problemløsning.

Problemløsning
-  På et visst plan ser mange av oss på bekymringer som en nyttig strategi. Vi blir forberedt. Vi finner løsninger. Vi presterer bedre. Vi får oversikt. Men får vi egentlig det? Hvis vi kjenner etter, vet vi at bekymringer ofte tar nattesøvnen og tapper oss for energi. Vi vet også at bekymringer har en tendens til å være mye mer omfattende og katastrofale enn når ting faktisk skjer. Bekymringer kan være både lammende, tappende og slående lite treffsikre. Er vi da egentlig mer forberedt? spør Sinding og presiserer at bekymring er ikke det samme som problemløsning:
   - Bekymring er den mentale aktiviteten der vi ser for oss fremtidige, negative hendelser på nytt og på nytt. Problemløsning er å ta grep for å redusere sannsynligheten eller løse et faktisk problem. Bekymring er tankekjør om å få kreft. Problemløsning er å ha et sunt og godt kosthold og holde seg i aktivitet for å redusere sannsynligheten for å få kreft. Hva har best effekt på å redusere sjansen for kreft? Tankene eller handlingen? På samme måte kan ikke sjekking av flytider eller flyselskapet redusere sannsynligheten for at et fly styrter.
   Sinding mener det er en trend i samfunnet at man vil ha kontroll over det meste:
   - Vi tenker fremover, og bekymringer handler om fremtiden. Men det er jo slik at du ikke kan ha kontroll over alle ting. Jo mer du klarer å akseptere at du ikke kan vite hva som skal skje til enhver tid, jo bedre vil du ha det. Vi kan ikke bli likt av alle, og vi kan ikke vite om vi kommer til å bli syke. I bunn og grunn er bekymring nytteløst. Har du et problem, og det er noe du kan gjøre for å løse det, trenger du ikke bekymre deg. Du kan heller drive problemløsning. Hvis du ikke har et problem, er det jo heller ikke nødvendig å bekymre seg.
   - Bekymringer skjer gjerne i dager, måneder eller år før det vi frykter skjer. Eller kanskje det aldri skjer? Hvis du tenker deg om, hvor ofte har det hendt at det du bekymret deg for, faktisk skjedde? 95% av det vi bekymrer oss for, inntreffer ikke. Et tankekors, ikke sant?

KILDE: Utdrag fra: www.psykologisk.no
            Redigert av Kari Flaata Halling
            Lev bedre-føl deg yngre  Hilt & Hansteen

Sett av tid til bekymring:

• Innfør en bekymringspause på en halvtime hver kveld. Dette er ikke en pause fra bekymring, men en pause til Velg et tidspunkt når ting har roet seg, men ta halvtimen i god tid før du legger deg.
• Når du blir bekymret, la tanken være der, men du trenger ikke bekymre deg for den akkurat nå. Du kan skrive ned din bekymring, gi den et navn og la den ligge til bekymringspausen.
• Når tiden er inne for bekymringspause, sjekk lappen din. Er bekymringene fortsatt der, eller har de brent ut i løpet av dagen? Hvis de fortsatt er der, tar du pause til bekymring. Blir du ikke ferdig i løpet av halvtimen, skriver du ned de resterende bekymringene og utsetter til neste bekymringspause.
• Hvis du har behov for å håndtere bekymringene dine, kan du vri bekymringen over til problemløsning. Gjør som følger: I stedet for å la fantasien løpe løpsk, med alle mulige katastrofescenarioer, prøv å finne frem til det reelle problemet. Ikke tenk: «Hva om…?» Tenk heller: «Hva gjør jeg med dette?» Det er en mer konstruktiv og fornuftig bruk av tid. For eksempel: Er du urolig for din egen helse? Sett opp en liste over alt du kan gjøre for å bedre situasjonen.
• Snakk om dine bekymringer med en venn, men det må være en venn som er ærlig med deg og hjelper deg til å finne positive, konstruktive veier ut av bekymringene.
• Et annet tips er å se for deg tanken som gjør at du bekymrer deg, og overføre den til en tenkt TV-skjerm. Forestill deg at du ser på den mens du sakte, men sikkert flytter deg lenger og lenger vekk fra skjermen. Til slutt blir det som et TV-program du egentlig ikke følger med på, men som bare står på i bakgrunnen.
• En annen teknikk for å redusere bekymring er å meditere. Skap avstand til tankene og la dem være i fred. 

«Jo mer du bekymrer deg, jo flere bekymringer får du. Det blir som å forsøke å grave seg ut av et hull ved å gjøre det enda større».

Aksel Inge Sinding, psykolog

Artikkel fra Magic Magasin Utgave 1 - 2018