Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Ukjent forsamling

Jeg besøkte en gammel herregård som i mange år har vært museum. I to av bygningene kan man overnatte.

Jeg hadde bestilt to netters overnatting og fikk rom i det bygget som har kjøkken og peisestue og hvor alle overnattingsgjester kan få servert frokost og middag. Selv hadde jeg takket nei til den 3-retters middagen, først og fremst fordi en måtte betale ekstra for den.

Jeg tenkte å bruke litt av tiden der til å forsøke å skrive en novelle eller noe lignende. Så da de andre benket seg til middag nedenunder, satt jeg oppe på rommet mitt i andreetasjen og skrev. Rommet lå rett over kjøkkenet, og det var åpent mellom kjøkkenet og den tilgrensende peisestua.

De vakre bygningene og den både vakre og dramatiske naturen i området inspirerte meg. Det hjalp også å høre på surret av stemmer nedenfra, skrapingen av stoler, klirringen i glass og bestikk, og de andre lydene som kom fra det hørbart stappfulle kjøkkenet og peisestua. Derimot var jeg den eneste som hadde fått tildelt rom i dette bygget. Det var litt tidlig i sesongen ennå, så pågangen var nok ikke så stor foreløpig. Jeg lurte riktignok på hvordan de greide å få plass til alle gjestene ved måltidene når det var fullt belegg her.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Etter en stunds skriving, mens de nedenunder fortsatt holdt på med middagen, kjente jeg meg ganske trøtt. Jeg hadde reist med nattbuss mindre enn tolv timer tidligere og vært ute og gått i området i flere timer etter å ha vært med på omvisning i hovedbygningen. Det var en deilig trøtthet. Problemet var bare at den kom noen timer for tidlig. Jeg skulle bare legge meg nedpå en liten stund, tenkte ikke det skulle bli mer enn en halvtime eller noe slikt, men det endte opp med at jeg sov i flere timer. Da jeg omsider våknet, var de nedenunder for lengst ferdige med middagen. Det var helt stille der nede.

Jeg fant ut at jeg skulle ta en dusj og gikk opp i tredje etasje, hvor dusjrommene befant seg. Da jeg var ferdig med å dusje og skulle gå ned i andre etasje igjen, syntes jeg at jeg så en skikkelse bevege seg like nedenfor trappa. Det gikk bare noen sekunder, så var vedkommende plutselig som sunket i jorda - eller rettere sagt gulvet. Jeg hadde ikke engang rukket å bestemme meg for om det var en manns- eller kvinneskikkelse. Jeg tenkte at det kanskje bare var stuepiken som hadde vært inne på rommene og lagt inn håndklær eller noe slikt. Men hvor hadde hun i så fall blitt av? Jeg så ingen da jeg kom ned i andreetasjen, og jeg hørte ingen gå ned trappa til første etasje og videre ut døra eller inn mot kjøkkenet og peisestua.

Det virket som om jeg var mutters alene i bygget nå. Jeg satte fra meg posen med tingene mine på gulvet i gangen og skyndte meg ned i førsteetasjen for å se etter, for sikkerhets skyld. Det var ingen der, verken i kjøkkenet eller i peisestua. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro. Men jeg gikk i alle fall opp igjen og fant fram en baguette med skinke, hvitost og salat som jeg hadde kjøpt tidligere på dagen. Vask var det på hvert rom. Jeg tappet litt vann i glasset som sto på vasken og drakk det. Magen skrek av sult, så jeg var glad jeg hadde vært og handlet tidligere på dagen. Jeg var ikke engang sikker på om det var noen åpne butikker på dette lille stedet på denne tiden av døgnet. 

Det ble vanskelig å sove når rett «leggetid» kom. Det var forsommer og lyst, og jeg ble sittende ved vinduet og se ut. Jeg likte meg svært godt her og ønsket at jeg kunne jobbe som guide eller noe lignende på herregården, eller eventuelt bli assistent på det lokale biblioteket eller i barnehagen. Jeg satt og tenkte på hvordan det ville ha vært å bo i bygda og kunne besøke herregården, herregårdshagen og parken året rundt. Midt i disse funderingene fikk jeg høre lyder nede fra kjøkkenet. Det hørtes ut som skramling med kasseroller og dekketøy. Hvem var det som holdt på der nede nå? tenkte jeg. Var de ikke ferdige med å rydde opp etter middagen? Det hadde sett helt ryddig ut da jeg var nede for å se om det var folk der tidligere.

Men nå hørte jeg plutselig snakking og klirring av glass og bestikk. Lyden av skrapende stolben og høylytt latter nådde også opp til meg. Var det et arrangement her så sent på kvelden? Jeg hadde ikke registrert at det skulle foregå noe her nå. Nysgjerrig gikk jeg for å åpne døra til gangen. Med det samme jeg åpnet den, fikk jeg se omrisset av en kvinneskikkelse ute i gangen, rett utenfor døra. Men også denne gangen varte synet bare noen få sekunder. Jeg ble derimot såpass skremt at jeg lukket igjen døra og våget ikke åpne den igjen før neste morgen. Dagen ble forøvrig fin og uten mystiske opplevelser. Skjønt stemningsfulle opplevelser var det nok av. Jeg glemte nesten hva som hadde skjedd foregående kveld og natt.

Den påfølgende kvelden hørte jeg også lyder nedenfra. Det var akkurat samme slags lyder som forrige kveld og natt. Jeg tok mot til meg og åpnet døra for å prøve å høre bedre etter. Jeg så ingen skikkelse utenfor døra denne gangen og dét var jeg ærlig talt lettet over. Men jeg la merke til at det plutselig var blitt helt stille i huset. Da jeg hadde lyttet i gangen en stund og lukket døra til rommet mitt igjen, hørte jeg lydene på nytt. Denne gangen bestemte jeg meg for å undersøke nærmere. Jeg åpnet døra ut til gangen igjen. Atter stillhet.

På denne tiden hadde jeg ikke mobiltelefon, og det var heller ingen telefoner på rommene eller i gangen oppe. Men i gangen nede, like ved trappa, hang det en telefon til bruk i nødstilfeller. Jeg var barføtt, og hadde bare på meg en nattkjole. På tross av dette, og ikke minst på tross av en viss nervøsitet ved tanken på hva jeg eventuelt ville få se der nede, begynte jeg å gå forsiktig ned trappa for å se om det hele kunne ha en naturlig forklaring. Da jeg var kommet helt ned, nølte jeg en stund før jeg gikk videre innover gangen. Det var fortsatt helt stille. Ingenting tydet på at det befant seg andre mennesker i huset utenom meg selv. Jeg tenkte å se inn i rommene for å bli helt sikker på det, men mistet plutselig motet og skyndte meg tilbake til trappa igjen.

Jeg så på telefonen og vurderte et øyeblikk å ringe til noen. Men hvem skulle jeg ringe angående dette? Jeg forkastet tanken og gikk raskt opp trappa, småsprang bortover gangen og skyndte meg inn på rommet. Og da hørte jeg lyder nedenunder. Nå var det igjen som om mange mennesker var forsamlet der nede. Stemmesurr, klirrende glass og bestikk, skrapende stolben osv. Men nå ville jeg ikke prøve å foreta noen flere undersøkelser på egenhånd. Neste dag skulle jeg reise, med buss tidlig på formiddagen, så jeg bestemte meg for å prøve å få sove. Det gikk så som så, jeg ble liggende lenge våken å lytte til lydene fra hvem det nå var som befant seg nedenunder. Men jeg bestemte meg for at det i hvert fall ikke kunne være snakk om noe ondsinnet nærvær. Det hele føltes bare veldig merkelig. Litt drømmeaktig, men uten å være del av en drøm. Jeg vet ikke hvor sent det var da jeg sovnet, men det må ha vært svært sent.

Neste dag, da jeg skulle levere nøkkelen i resepsjonen i hovedbygningen, tok jeg mot til meg og fortalte om lydene jeg hadde hørt de to foregående kveldene og nettene. De to unge kvinnene som sto i resepsjonen så forundret på meg og på hverandre, fortalte at det ikke var noe matservering eller noen arrangementer så sent på kvelden. Jeg visste egentlig dette, men måtte liksom få det bekreftet. Jeg bestemte meg for å bagatellisere det hele, så jeg trakk på skuldrene og smilte og sa at jeg antagelig bare hadde drømt. De godtok visst den forklaringen. Av én eller annen grunn fikk jeg meg ikke til å fortelle om den skikkelsen jeg hadde sett i gangen i andre etasje to ganger. Om det nå var én og samme skikkelse. Men jeg lurte selvsagt på om det var en forbindelse mellom denne skikkelsen – eventuelt skikkelsene - og lydene jeg hadde hørt fra kjøkkenet og peisestua, på en tid av døgnet da ingen skulle ha befunnet seg der.

Tips en venn på e-post