Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Se opp for 1. april!

”Aprilsnarr i gamle da´r, som ingen tanker har”. Snart er det 1. april. Da er det igjen tid for å lure noen eller selv bli lurt. For at en aprilspøk skal være godkjent, må noen lures til å gå et ærend, for å oppdage at det man skulle hente eller se ikke er der.

Avisen Bergens Tidende annonserte i 1987 at vinmonopolet hadde konfiskert 10 000 liter med smuglervin. Innbyggerne i Bergen var invitert til polet for å få en del av varene heller enn å tømme det ut. På morgenen sto 200 menn og kvinner utenfor vinmonopolet med flasker, bøtter og lignende for den verdsatte lasten. NB: En lignende, vellykket aprilspøk hadde Aftenposten på slutten av 1940-tallet. Foto: Matthias Böckel/Pixabay 

Av Kari Flaata Halling

Norske aviser har i mange år latt fantasien blomstre den 1. april. I 1908 brakte avisen ”Fri Presse” en artikkel med overskriften ”Vitjing frå Mars?” Teksten fortalte i detaljer om et ”luftskip”, formet som et egg, og bygd av ukjente metaller som skinte som nordlys. Skipet hadde landet i Notodden, og den ene veggen hadde åpnet seg, og ut kom ”to ferdafolk som såg ut som ein mellomting mellom ein alligator og ein fugl”. Meldingen gikk ut over hele Norge og ble sitert i svenske aviser. ”Den var sju tusand lyckad”, sa svenskene da spøken ble avslørt. Siden har det blitt tradisjon at avisens aprilspøker har blitt sitert av andre aviser og senere vandret som nyheter fra land til land. Det har også i nyere tid blitt populært å vise fabrikkerte nyhetsinnslag på TV.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Den britiske astronomen Patrick Moore fortalte lytterne av BBC 2 i 1976 at en unik posisjon av to planeter ville resultere i en oppadgående gravitasjonstrekk som ville gjøre folk lettere akkurat kl. 09.47 den dagen. Han inviterte sitt publikum til å hoppe i luften og erfare en rar, flytende følelse. Dusinvis av lyttere ringte inn for å si at eksperimentet virket. Foto: iStockphoto

Eldgammel tradisjon
Aprilspøkens opprinnelse er ikke fastslått, men det er en eldgammel tradisjon. Mange mener den går helt tilbake til bibelsk tid. Noen folkeminnegranskere hevder at skikken oppsto etter at Kristus ble sendt mellom Herodes og Pilatus i dagene før han ble hengt på korset. Mer sannsynlig er nok teoriene om at aprilsnarr oppsto under de gamle vårfestene i Sør-Europa.

I Sverige finnes det skriftlige beretninger om aprilsnarr tilbake til 1600-tallet, og i Tyskland bestemte riksdagen at det skulle innføres en ny myntenhet den 1.april 1530. Reformen medførte stor ståhei, men ble ikke noe av, og enkelte mener dette la grunnlaget for dagens narrestreker.

Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de ”ga noen aprilfisken”. Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet. Frankrike gikk da som det første europeiske landet over til den gregorianske kalenderen, som innebar at det nye årets start ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de som ble lurt fikk kallenavnet ”aprilsfisk” (Poisson d´Avril)”. Også den som blir lurt i Italia kalles ”aprilsfisk”, mens i Skottland kalles man ”en gjøk”.

Svensk fjernsyn presenterte en ny metode i 1962 for å få farge-TV gjennom å feste en nylonstrømpe over en sort-hvitt TV. Mange prøvde det. NB: Dette er den mest berømte aprilspøk i Sverige. Foto: iStockphoto

Aprilspøken
Tradisjonen med å lure 1. april har spredt seg over nesten hele verden. Folk kan denne dagen bli offer for mer eller mindre oppfinnsomme lurerier. Målet er å gjøre den som blir lurt forlegen. I noen land må aprilspøken utføres før middag.

På engelsk kalles 1. april april fool´s day eller all fool´s day. I Tyskland roper barna: ”April, april, jeg vil narre deg når jeg vil”. I Sverige er erteramsen ”April, april, din dumme sill”. I Norge sier man ”Aprilsnarr i gamle da´r”, men fra gammelt av het det: ”Aprilsnarr i gamle da´r for den som ingen tanker har”.

Det er ikke fastslått når skikken kom til Norge. Opprinnelig var det de voksne som narret barna. Nedtegninger fra Hedmarksbygdene omkring 1860 forteller om hvordan barna der ble lurt til ”å gå april”, det vil si gå i et meningsløst ærend. I Odalen sendte man barna på bygda 1. april for ”å låne sengevarme”. Etter en vellykket spøk i Østfolddistriktet på midten av 1800-tallet fikk offeret høre ”April, god narr. I mårra kommer en krokut kar”.

Tips en venn på e-post