Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Volven – vikingtidens mektige medium

Volven levde i Skandinavia under vikingtiden og hadde en sterk makt og posisjon blant tidens herskere. Ingen reiste ut i krigen uten å ha rådført seg med volven, som var datidens mektige medium. Volven var også en omreisende spåkvinne med en viktig oppgave å tolke og se inn i fremtiden. Folk kunne ønske seg krigslykke, rikelig med fisk i garnet, god vind ute på havet og lykke i kjærlighet.

 

Av Kari Flaata Halling

I vikingtiden var kvinner som ble kalt volver de fremste religionsfortolkerne, og de drev med spådom og seid (en samlebetegnelse på kunnskaper og teknikker som ligger i grenselandet mellom religion og magi). Ordet «seid» betyr egentlig trolldom og å sette seg i transe, og ifølge den islandske litteraturen var det dette volvene i hovedsak hadde som oppgave å gjøre. Det mest kjente eksempelet på en volves spådom er Eddadiktet «Voluspå» (Volvens spådom).

En volve var oftest en eldre kvinne som var løsrevet fra sterke familiebånd, som normalt definerte kvinnenes plass i ættesamfunnet. Volven var omreisende og kunne tilkalles i krisesituasjoner. Ofte ble hun fulgt av en stor flokk unge mennesker når hun var i seidærend. Hun hadde stor autoritet og tok seg godt betalt for sine spådomstjenester.

«Odin og Volven» (1895) av Lorenz Frølich. Illustrasjon: Wikipedia

Seidsmenn
Hva er så forskjellen mellom å utøve magi og å seide? I magien er det teknikkene selv som er virkningsfulle. Det dreier seg om handlinger som i seg selv er så kraftfulle at de virker uten gudenes hjelp. Det er tale om en svært kraftfull kunnskap som kunne gi et menneske makt over liv og død. Den som seidet kunne ta vettet fra folk og påføre dem alle slags ulykker. Men kunnskapene kunne også anvendes positivt. Den seidende kunne se alt som var skjult, i fortid og fremtid, stille sjø og storm og finne tapte gjenstander. Naturlig nok ble volven både fryktet og respektert for denne kunnskapen.

Alt lå i volvenes hender. Det var deres viktige oppgave både å tolke og se inn i fremtiden. Folk ønsket krigslykke, rikelig med fisk i garnet, god vind ute på havet og lykke i kjærlighet, som igjen medførte et ønske om friske og sterke barn.

En mann kunne også drive med seid, men han nøt ikke den samme respekt som volven. Seid ble primært regnet som kvinnelig aktivitet. En seidsmann kunne bli beskyldt for «egri» (homoseksualitet), noe vikingen mente var svært skammelig. Sagaen forteller at en av Harald Hårfagres sønner med samekvinnen Snøfrid, var seidsmann. Kongen lot ham brenne inne på Hadeland, sammen med en hel flokk seidsmenn. Likevel lærte Odin seg seid av gudinnen Frøya. Dette viser at Odin sprengte alle grenser, også de strengeste sosiale normene. 

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Klesdrakten
Det finnes en del beretninger om volvens klesdrakt. I Erik Raudes saga fra rundt år 1000 finner vi en beskrivelse av trollkvinnen og volven Torbjørg. Hun bodde lengst sør i Austerbygden på Grønland. Om vinteren reiste hun rundt på gårdene og spådde fremtiden og skjebnen til folk. Så kom det et stort uår på Grønland. Det ble lite fiske og fangst, og noen menn ble borte for alltid. Storbonden på Herjolfsnes sendte bud på volven. Hun ble hilset med ærefrykt og satt i høysetet på gården med puter stoppet av hønsefjær å sitte på. En mann ved navn Torkel førte henne til bords. Det var kokt graut av kjemelk og en rett av hjerter fra alle slags dyr som var på gården. Volven hadde en messingskje og en kniv med tannskaft og dobbelt holk av kobber, der spissen var brukket av.

Volven var kledd i en mørkeblå kappe til å snøre i halsen, pyntet med steiner fra øverst til nederst. Om halsen hadde hun glassperler, på hodet en svart lammeskinnslue, som innvendig var foret med hvitt katteskinn. I ene hånden holdt hun en stav med en knapp av messing. Omkring knappen var det innfelt steiner. Om livet hadde hun et knusk-belte, og i den hang en stor pung hvor hun hadde de hekseredskaper hun trengte til sin spådom. På beina hadde hun lodne kalveskinnssko med lange snørebånd, for å holde dem fast rundt foten. Båndene endte i store tinnknapper. På hendene hadde hun katteskinnshansker som innvendig var hvite og lodne.

I forbindelse med kristningen av Norge ble en gruppe seidsmenn bundet på et skjær av kong Olav Trygvasson, og hadde kun hodet over vannet ved lavvann. Illustrasjon: Wikipedia

Seidseansen
Volven skulle overnatte på gården. Neste dag kunne selve seidseansen ta til. For å utføre dette, trengte volven forskjelllige remedier. Først plasserte hun seg på en seidhjell, en slags oppbygd forhøyning, og en flokk unge kvinner slo ring rundt henne. Kvinnene fremførte spesielle sanger som lokket til seg maktene som volven ønsket å komme i kontakt med.

Seiden har mange trekk som minner om sjamanisme. Volvene kunne også bruke tromme, noe som blant annet er kjent fra den samiske sjamanismen med bruk av runebommen. Som den samiske joiken er sangen, som tidligere er nevnt fra seansen på Grønland, et av elementene for å oppnå ekstase. Den er nødvendig for at sjelen skal kunne dra ut på reiser og få rede på ting som ellers er skjult. I den norrøne mytologien kalles denne type sang «galder». Det heter å «gale galder», hvor et av virkemidlene er gjentagelsen, bestemte formler og vendinger som repeteres slik at sangen får en suggerende virkning.

Videre ber volven om bistand for å få i gang trolldommen. Hun trenger en som kan ordene på et kvad som heter «Vardlokur», som hørte med til seiden. Det viser seg at vakre Gudrid kan dette kvadet. Selv om hun er kristen, sier hun ja til å framsi kvadet. Volven får nå kraft til å se hemmelige ting. Hun spår at uåret vil være forbi når våren kommer, og at den farsott som har gått i bygda vil være over fortere enn man aner.

Fruktbarhetsgudinnen Frøya, maleri av
J. Doyle Penrose, ca. 1913.

Valkyrienes leder
Den magiske staven som volvene alltid bar med seg anslås blant annet å påvirke krigens utgang, derfor er det ikke vanskelig å forstå hvor viktige volvene var i vikingtiden, da den ene krigen avløste den andre.

I dag er det lett å tenke seg at volven alltid hadde fredelige hensikter, ettersom hun var kvinne, men det er ikke alltid tilfelle. På grunn av sine sterke evner, utøvde volvene stor politisk og militær makt. Ingen reiste ut i krigen uten å ha rådført seg med volvene, som var datidens mektige medier.

Den i dag mest kjente seende kvinnen fra den germanske krigsaristokratien het Veleda, som var høyt aktet og ble ansett nærmest å ha gudommelige sider. Veleda levde i sør Europa og ble ansett å spille en viktig rolle i en krig mot de romerske legionene år 69 etter Kristus.

Men tilbake til den nordiske volven, som også fremstilles som en omreisende spåkvinne som selger sine tjenester til krigsaristokratene. Frøya er kjent som fruktbarhetens gudinne i den nordiske mytologien, men var også valkyrienes leder. En valkyrie var et kvinnelig åndevesen som kriget ved slagfelten i Midtgård og som også valgte ut hvilke av krigerne som skulle komme til å dø på slagfelten.

Gjenstander fra en volves grav i Köpingsvik, Öland: Bl.a. en jernstav med bronseornamenter, en kanne fra Persia eller Sentralasia, og en bronsekjele fra Vesteuropa. Liket var ikledd bjørnepels og var begravet i en skipsgrav, som inneholdt ofrede dyr og mennesker. Funnet er i dag utstilt på det svenske nasjonalmuseum i Stockholm. Foto: Berig

To varianter
Volvene ble ofte begravd med staven sin. Man har også funnet ting som man tror kommer fra datidens vevstoler. Det tyder på at vevkunsten kunne anvendes i magiens tjeneste, og at dette kunne utnyttes ved krigshandlinger. Man tror med andre ord at volvene både syslet med besvergelser som påvirket sykdommer og kunne forutsi utgangen av krigen på slagfeltet.

Funn fra vikinggraver vitner om at kvinnene hadde en sterk posisjon i samfunnet. De hadde arverett, og barna arvet morens navn. Kvinnene eide både gard og gods, og de var datidens kulturbærere som førte slektens historie videre.

Man kan også si at kvinnene var med og utviklet fortellerkunsten. De skaldet dikt og magiske åndebesvergelser. Ikke rart de da ofte ble brukt som rådgivere og kultledere innen makteliten.

Ifølge litterære kilder, som vanligvis er islandske, finnes det likevel enkelte beretninger som viser at volvene kunne være omreisende, fattige trolldomskvinner, dårlig ansette blant folk flest. Men dette er nok unntakene! Jevnt over ble volvene ansett som legekyndige, synske og magisk fremstående. Volven er og blir vikingtidens viktigste medium.

Tips en venn på e-post