Gro Elisabeths magiske reise

Tekst: Ingrid Stephensen
Foto: Ingrid Stephensen og privat

Jeg er spent på å møte den uredde kvinnen som helt alene dro jorda rundt. Hun lot seg lede av tegn og symboler som ga livet hennes ny mening. Kanskje var hun spesielt godt rustet til å fange dem opp med sin oppvekst som misjonærbarn i Kamerun.

- Som barn var jeg ett med intuisjonen og sansene mine. Afrika omsluttet og støttet meg med sin lekne, varme, sterke og fargerike energi. Jeg har nok hatt en annerledes barndom enn de fleste norske barn, siden jeg er født og oppvokst i Afrika. Jeg kom til Norge som 15-åring, det var et sjokk. Jeg kjente ikke kodene, følte meg som en fremmed fugl. Kulturkollisjonen var stor og satte spor for livet, forteller Gro Elisabeth som likevel slo seg ned i Norge. Giftet seg og fikk barn.

Gro Elisabeth lot seg lede av alt som kom til henne og la alene ut på lange reiser.

Tydelige signaler
- Ekteskapet havarerte, og med årene fikk jeg stadig tydeligere signaler fra kroppen om at noe var galt. Jeg ble syk og utslått og forsto at jeg måtte finne tilbake til den jeg egentlig er. Jeg la ut på en reise innover. Parallelt tok livet meg med på en reise ut i den store verden, til Afrika, Europa og Amerika. Reisen speilte og bekreftet hele tiden den indre prosessen jeg gjennomgikk. Jeg så at jeg var en del av den store helheten. På reisen min lyttet jeg til underlige råd. Det var verktøy og kunnskap som hjalp meg med å finne frem, sier Gro Elisabeth, som hver gang hun er ute på en reise åpner opp for magien og lar seg lede av drømmer og tegn som dukker opp.

Fra boken:
« En kjent forfatter innen selvhjelp og spirituelt arbeid, Stuart Wild, skriver: «Fordi universets lover er ubrytelige og derfor evigvarende, kan vi regne med at en hvilken som helst kraft som ble brukt av mirakelmenn i fortiden, må være tilgjengelig i dag!» . Det var dette jeg ville erfare og bli en del av. Jeg ville lære hvordan jeg kunne skape et sant, sterkt og fargerikt liv. Jeg ville ut av offerrollen og inn i skaperrollen. 

Vår evne til å bruke sansene og la dem veilede oss, må vekkes igjen for at vi skal våge å dra nytte av den kunnskap som nå er tilgjengelig for oss. Men det kreves mot til å ville forandringen og gjennomgå den prosessen som må til».

Min «meditasjonsplass» i Laguna. Foto: Privat

Magisk veiledning
- Boken er et vitnesbyrd om magisk veiledning, som bekrefter at jeg ikke er alene på min jordiske reise. Underveis tilegnet jeg meg kunnskap i metafysikk, esoterisk lære, drømmearbeid og symboltolkning slik at jeg kunne dra nytte av og forstå symbolene og tegnene som dukket opp. Jeg våget i en alder av 58 år å kaste meg ut i det ukjente. Jeg solgte leiligheten og dro. Med kun to kofferter satte jeg meg på flyet til Amerika. Jeg hadde fått nok av livet jeg levde. I Norge hadde jeg alt jeg trengte. Jobb som pedagog og bolig, men jeg følte at jeg ikke levde. Barna mine var voksne og ga meg sin fulle støtte. Jeg valgte å stole på at det som var rett for meg, også var rett for barna mine og for min gamle mor, sier Gro Elisabeth, som aldri har angret på valget hun tok.

- Reisen til Amerika handlet ikke bare om at jeg trengte nye omgivelser. Jeg ble støttet og veiledet i en lang vandring inn til et eventyrlig indre. Jeg bestemte meg for å følge alle tegn og symboler for jeg visste at jeg ville bli ledet. I Bandon på vestkysten av Amerika fant jeg mitt drømmested og ro til å se sammenhengen i alt. Jeg satte meg ned med notatbøkene mine og tok en reise tilbake i minnene mine. Tiden var inne til å få klarhet. Jeg forsto at jeg måtte søke å få balanse mellom følelser og tanker for å få harmoni i livet mitt. For å kunne forstå valgene jeg hadde tatt i livet, måtte jeg se det større bildet. Jeg forsto at alt jeg hadde opplevd som barn, påvirket alt jeg opplever som voksen. Jeg ser nå hvor viktig livshistorien min er. Kontrastene i følelser og erfaringer vekket meg. Jeg oppdaget at alt samarbeider om jeg tør tro på den ufattelige tanken at alt er ett, hevder Gro Elisabeth som erkjente at Afrika hadde hatt stor påvirkning på hennes sinn.

Et folksomt marked i Kamerun. Foto: iStockphoto

Et kontrastfylt liv
- Afrika er kontinentet som står under det astrologiske Fiskens lekne, følelsespregede, intuitive og kreative tegn. Afrika ligger på den sydlige del av kloden og symboliserer føttene til moder jord. Her er menneskene nærmere følelsene og urinstinktene sine. Her lærte jeg at alt har en stemme, og at alt lever. Men jeg glemte å ta denne kunnskapen med meg da jeg dro derfra, forklarer Gro Elisabeth, som bodde på internat fra skolealder. Kun to ganger i året besøkte hun foreldrene på misjonsstasjonen.

- Dette satte dype spor i meg. Flere tiår senere dukket sårene opp og ville ikke la seg fortrenge eller fornekte. Omsorg, bekreftelse og kjærlighet ble en mangelvare gjennom oppveksten. Livet kunne være fullt av spenning og moro, men det var et kontrastfylt liv. For å takle de mange vonde følelsene på internatet, lærte vi å bruke galgenhumor som en ventil for frustrasjon og sorg. Det er noe afrikanerne er gode på, mener hun.

Fra boken:
«Oppveksten i Afrika er bakgrunnen for min interesse for det usynlige språket. Afrikanerne leser naturen, vinden og duftene og snakker i bilder og lignelser. Alt er en naturlig del av selve livet. De leser kroppsspråk og himmeltegn. Alt er levende for dem, og de lar seg lede av symboler og tegn i alt. Slik var det Afrika jeg vokste opp i. Mange symboler sammenfaller med urgamle symboler jeg møter i andre kulturer rundt om i verden. Det er verdens kollektive arv».

På egenhånd studerte Gro Elisabeth alt hun kunne finne om symbolspråk og drømmetolkning og tok kurs i healing og meditasjon.

Gro Elisabeth har malt et bilde av elefanten som symboliserer kraften vi har i oss.

Lyttet til universets tegn
- Jeg lærte noe hver dag. Sykdommen hadde ledet meg videre inn i et uendelig stort og magisk univers. Her var det mange svar, dersom jeg tok meg tid til å lese alle tegn og situasjoner som dukket opp. Kraften og evnene våre har ligget i dvale i mange generasjoner og ristes nå våkne. Jeg ble minnet om at stemmen min, når den er sann og flyter kraftfullt og uten frykt, kan påkalle og kommunisere med naturen på en enkel og sterk måte. Porten mellom meg og naturen åpnet seg. Jeg trådte sakte frem og jeg så sammenhengen mellom hendelser, steder og lærdom i livet mitt. I Afrika kom jeg i kontakt med mine følelser, min intuisjon og kreativitet. Hele barndommen der næret meg med lek, mystikk og en skjult kraft. Afrika ga meg min barndom, sier Gro Elisabeth og fortsetter:

- I Norge derimot ble jeg bevisstgjort. Jeg lærte å bruke min analytiske og mentale kraft. Jeg hadde manglet ordene for alt jeg visste. Her fikk jeg styrke og verktøy til å erkjenne og forstå. Gjennom smerte ble jeg vekket for å forstå kraften min. Men det var i Amerika at kraften min og magikeren ble vekket!

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Gro Elisabeth husker godt møtet med Bandon, en magisk liten by ved havet i Oregon: - Ville byen ønske meg velkommen? undret jeg. Bandon tok imot meg med åpne armer. En av de første dagene fant jeg frem til byens eneste lille bakeri. Jeg satt med en kopp kaffe i hånden da byens borgermester plutselig dukket opp ved bordet mitt. Hun hilste blidt og lurte på om jeg var den norske damen som var på utkikk etter et sted å bo. Noen fra hotellet mitt hadde fortalt henne om meg. Borgermesteren hadde et lite hus ledig, bare et steinkast unna. Jeg kunne også få låne en av bilene hennes. For bare noen få hundre dollar fikk jeg leie. Noen må ha banet vei for meg, er Gro Elisabeth overbevist om. Hun opplevde det som om hun var ventet.

Sayulita Beach i Mexico. Foto: Privat

Måtte gi slipp
- Gradvis forsto jeg hva Bandon skulle hjelpe meg med. Jeg skulle tvinges til å gi slipp på alt jeg ikke lenger hadde bruk for eller hadde hatt glede av. Endelig var jeg på et sted der det var lov til å le høyt og vise barnlig glede og begeistring. Jeg kjente at den afrikanske delen av meg våknet. Den var velkommen her. Bandon var generøs og helbredet mye i meg. Jeg følte meg virkelig velkommen. Jeg opplevde flere hyggelige ting. En dag ble jeg invitert til Hawaii. Glad takket jeg ja. Hawaii ventet på meg med sine himmelske strender, blått hav og sol som næret meg langt inn i sjelen. De innfødte er kjent for sin avslappede uhøytidelighet. Øyene kalles for Lysets øyer. Glad til sinns dro jeg tilbake til Bandon, sier Gro Elisabeth og fortsetter:

- Amerika hjalp meg til å tro at jeg fortjener å ta imot alt som kommer mot meg. Tilbake i Bandon fortsatte byen å støtte og beskytte meg. Å erkjenne at jeg fortjener glede er en ny tanke som mitt indre har motsatt seg lenge. Det er en gammel overtro i meg som er i ferd med å transformeres. Vi kan virkelig skape mirakler! Gro Elisabeth mener at når frykten slipper taket, får vi fri flyt av skaperglede.

- Jeg stortrivdes i Bandon, alt kom til meg. Livet var fylt av glede. Men etter seks måneder måtte jeg ut av landet fordi oppholdstillatelsen min var gått ut. En av mine nye venner hadde fortalt meg om et vakkert sted i Mexico som hun anbefalte meg å dra til. Det heter San Miguel de Allende og ligger høyt oppe i et fjellområde midt i landet. Merkelig hvordan jeg ble ledet til dette magiske stedet 2000 meter over havet. I San Miguel traff jeg sjamanen Don Jesus. Han var kjent langt utenfor landets grenser for kraften sin. Jeg ba om å få en time hos ham. Han ville bare vite navnet mitt og når jeg var født. Lenge satt vi i taushet før han plutselig sa: - Kom tilbake når du har lært å si NEI! 

Gro Elisabeth følte seg uthvilt da hun satte seg på flyet tilbake til Amerika. Til landet hun følte seg hjemme i.

Gro Elisabeth på sjamanskolen sammen med en av lærerne. Foto: Privat

På sjamanskole
- Jeg var rede for ny kunnskap og inspirasjon. Denne gangen bodde jeg i en liten by, Laguna, utenfor Los Angeles. Jeg ønsket sterkt å lære mer om sjamanisme som alltid har fascinert meg. Et søk på nettet, og jeg fant sjamanskolen The Four Winds, drevet av sjamanen og forfatteren Alberto Villoldo. På denne skolen fikk jeg bekreftet kraften og evnene jeg har. Sjamanene ærer, respekterer og samarbeider med ånden i alt. De ser, healer og reiser mellom verdenene der de henter kunnskap og hjelp. En sjaman gjør seg usynlig ved å bli ett med alt, forklarer Gro Elisabeth som ønsket å lære dette.

Fra boken:
«Jeg var tilbake på sjamanskolen The Four Winds i Californias ørken, for å delta på neste trinn av undervisningen. I en pause gikk jeg ut i ørkenen som omkranset kursstedet. Jeg liker ensomheten der, og så meg ut en liten bakketopp jeg ville nå. Der hadde jeg lyst til å chante- om jeg torde det. Jeg så meg godt rundt og fant at jeg var alene i området. Da lukket jeg øynene og vendte ansiktet mot himmelen, mens jeg lot stemmen strømme fritt og sterkt. Den bar gjennom alle plan – til mine forfedre. Stemmen min er stor, og jeg holdt ingenting tilbake da jeg lot den strømme gjennom meg og opp mot himmelen. Etter en god stund ble det stille i meg. Idet jeg åpner øynene, ser jeg to store ørner fly i sirkel rett over hodet på meg. Jeg hilste dem ærbødig. Ørnen er symbol på den store ånd for indianerne».

– Du har vært gjennom en krevende prosess?
– Jeg hadde ikke noe valg. Jeg var syk, deprimert og ulykkelig. I dag føler jeg meg sterk. Jeg er ikke lenger redd for bølgene som oppstår i prosessen og er heller ikke redd for lyset i meg. Jeg øver meg på å ære mitt selv. Setet for selvfølelsen i meg skal ha sin positive oppmerksomhet og aksept hver dag. Nå kan jeg fly fritt, sier Gro Elisabeth, som nok en gang gjør seg klar til å forlate Norge for å fly til sitt egentlige hjemland, Amerika.

Gro Elisabeth Walle har en høyere kunstnerisk utdannelse og studier i pedagogikk. I en årrekke arbeidet hun som kunstner, pedagog og terapeut inntil helsen sa stopp.

I dag arbeider hun som kunstterapeut, healer og veileder. Hun tar imot klienter for veiledning og healing. Hun holder også kurs i drømmearbeid.

I boken «Drømte at jeg fløy – en sann historie om et magisk liv» utgitt på Emilia forlag forteller hun om prosessen hun gikk gjennom.

Hjemmesiden til Gro Elisabeth Walle: www.sjeleporten.no

Email: groewalle@hotmail.com 

Tips en venn på e-post