Startsiden partner

Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Spøkelser på Bogstad gård

Bogstad gård er ikke kjent for sine spøkelseshistorier, men mye tyder på at det er liv i bygningen også etter at de ansatte har gått hjem for dagen. Det sies at en vaskekte fjøsnisse vandrer rundt på godset og passer på at alt går riktig for seg. Spesielt i disse førjulstider, med mange aktiviteter og ting på gang.

Bogstad gård.

Tekst: Kari Flaata Halling
Foto: Kari Flaata Halling og Bogstad gård

Bogstad gård troner vakkert på en bakketopp med utsikt over vannet. Om sommeren besøker mange gården på grunn av den fantastiske parken og uteområdene, og for å se den flotte herregården. Nå før jul er det omvisninger i den julepyntede hovedbygningen. Det imponerende juletreet er på plass, og havestuen er pyntet til fest.

- Julemarkedet er en stor opplevelse, og det er all grunn til å komme i julestemning, sier Mette Mork, daglig leder på Bogstad gård. Hun har jobbet på Bogstad siden november i fjor og var ikke kjent med spøkelseshistoriene før hun begynte der.

Juletreet pyntet på Bogstad gård. Foto: Bogstad gård 

Fjøsnissen
Driftsleder Oddvar Bergersen har jobbet og bodd på Bogstad gård i femten år og har aldri følt seg alene i huset.

- Jeg har hørt rare lyder oppe på loftet og rundt om i huset så lenge jeg har bodd her. Min forgjenger sa til meg da jeg tok over at det spøkte voldsomt her, men selv har jeg alltid tenkt at det ikke er noe spøkelse, for lydene er mer ”levende”, om jeg kan si det sånn. Men det er ikke mus eller rotter jeg hører. Det er noe større enn det. Noe som går og rusler rundt i huset, selv om jeg ikke fysisk har sett noe, forteller Oddvar og legger til at våren 2008 var et medium på besøk på gården, og mediet så at den lille skapningen var en fjøsnisse, som hadde slått seg til på gården.

Mediet så fjøsnissen tydelig. Han var ca. en halv meter høy, rynkete og nærmest stygg, fullt påkledd og med lue på hodet. Mediet så ham farte rundt på låven og inne i tjenesteboligen til Bergersen.

- Så fikk jeg bekreftet det jeg hele tiden hadde tenkt. Fjøsnissen har det åpenbart så veldig bra her at han vil bli, og det er han velkommen til, sier driftslederen.

– Har du hatt andre opplevelser på gården?
- Enkelte ganger føler jeg at det er noen der, spesielt i steingangen og det gamle kjøkkenet. En gang så jeg tydelig en arm, idet jeg slo på lyset i kjøkkenet, men den ble straks borte, svarer Bergersen, som aldri er redd.

Fra storkjøkkenet. Foto: Bogstad gård

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Karoline Thorstensen er deltidsguide på Bogstad og føler ofte at noen følger etter henne når hun har omvisning, spesielt nede i storkjøkkenet.

Storkjøkkenet
Guiden Karoline Thorstensen, smilende og blid, tar oss imot i den majestetiske borggården på Bogstad. Hun viser oss rundt på herregården og ender opp nede i storkjøkkenet i kjelleren. I den dunkle belysningen øyner vi dypblå panelvegger med skinnende kobberkjeler langs det grove stein- og flisgulvet. Det er kjølig her nede og en spesiell atmosfære.

- Jeg har ofte en følelse av at det er noen her sammen med meg, sier Karoline.
Kanskje ikke så rart, for da mediet besøkte gården i 2008, fant hun at kjøkkenet og kjelleren var fulle av spøkelser, men alle hadde det bra og ville fortsette å være her. Ifølge mediet var kjøkkenet fullt av liv, latter og leven. Tjenestefolk fra huset og fra jordene går visstnok igjen her nede. Mediet så romanser, forhold og også en dypfølt kjærlighet til godset og livet her.

Det hadde seg slik at de ansatte under Peder Anker var spesielt glade i sin herre og i selve stedet. Han var uvanlig snill mot folkene sine, og de feiret ofte jul her selv om de egentlig hadde fri. Men også senere var det godt å være her for arbeidsfolkene. Siste generasjon Egeberg installerte for eksempel varmt og kaldt vann på rommene til tjenerne. Så disse fornøyde spøkelsene er her altså etter eget ønske!

Våren 2008 fikk et medium kontakt med disse to på Bogstad gård. Til venstre: Mathia Leuch, født Collett (1737-1801). Portrett av Eric Gustav Tunmarck . Til høyre: Morten Leuch på Bogstad (1732-1768)  Foto: Wikimedia Common

Spøkelsene i forhallen
I boken ”På spøkelsesvandring” kan vi lese: ” I 1760 var Bogstad landsted for Christiania-ekteparet Mathia og Morten Leuch. Fruen var født inn i den noble Collett-familien, og var viden kjent for å være en dominerende skikkelse. De hadde ingen barn og gledet seg derfor stort over pleiedatteren Anna Elisabeth. Morten døde nokså tidlig, og da Mathia var 36 år, giftet hun seg med den ni år yngre og svært rike forretningsmannen Bernt Anker.

Etter hvert fant pleiedatteren kjærligheten hos hans bror Peder Anker, og Mathia Leuch ble dermed Peders svigermor og svigerinne”.

Mediet fikk kontakt med tre spøkelser, to kvinner og en mann, i hovedhusets imponerende forhall. Mediet pekte på malerier av Mathia og Morten Leuch og uttrykte: ”Det er dem!” Hun så dem helt tydelig med klær og alt, og Mathia fremsto som meget streng. Hun var mye tydeligere enn de to andre spøkelsene i hallen, og hun var litt skeptisk til ombygningene som har skjedd her opp gjennom århundrene siden hennes tid. Ut fra et maleri som hang på veggen, gjenkjente mediet det andre kvinnelige spøkelset. Det var Nini Egeberg, født Wedel-Jarlsberg, som flyttet inn som husfrue i 1916.

Portrett av Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth og datteren Karen, som giftet seg med Herman Wedel Jarlsberg og overtok Bogstad i 1824. Malt av Danmarks store portrettmaler Jens Juel i 1792. Maleriet henger i hagestuen.

Fra svunnen tid
I ekteparet Leuchs soverom kjente mediet svært ekle energier, som hun mente stammet fra lenge før Bogstad gård. Hun fikk kontakt med gjenferdet av en meget gammel, syk kvinne, som hadde bodd på grunnen i vikingtiden. Hun ytret ønske om at hun gjerne ville videre, og mediet sendte kvinnen opp i lyset.

Det var også to munker som holdt til på rommet. De hadde bodd her den gang Bogstad tilhørte Hovedøya Cistercienser-kloster, og nå gikk de rundt og var sinte fordi dagens gods ligger midt oppå deres egne jorder her.

- Generelt er det gode energier i bygningen. Toppetasjen er ikke tilgjengelig for publikum. Der er det et rom som oppleves som litt spesielt. Min kollega og jeg vil helst ikke gå inn der. Vi føler begge at det er litt negativt ladet der inne, og at vi er uønsket der, sier Mette Mork, som er utdannet fotsoneterapeut og alternativt interessert. Selv har hun ikke opplevd noe den tiden hun har vært på Bogstad.

- Det er hyggelig om vi har en fjøsnisse som passer på gården her, og vi skal i så fall sørge for å ta godt vare på ham, legger hun til 

Kilde: ”På spøkelsesvandring” av Kristin Amundsen og Ross Kolby. Utgitt på Kagge forlag


Fra utstillingen.

FAKTA OM BOGSTAD GÅRD

Som kulturhistorisk minnemerke rangerer Bogstad svært høyt i nasjonal sammenheng. Dette er et autentisk innredet hjem som står delvis urørt fra slutten av 1700-tallet.

Godset ble privat eiendom i 1649 og tilhørte slekten frem til 1955. Et viktig kapittel i Bogstads historie tilhører Peder Anker, som overtok stedet i 1772. Han utvidet hovedbygningen og innredet hjemmet med kunst og møbler etter moderne europeisk smak.

Godseier Peder Anker var Norges første statsminister etter 1814. Han og hans etterkommere, familien Wedel Jarlsberg, spilte på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet en viktig rolle i norsk historie.

Gårdens siste private eiere var Egeberg-døtrene Mimi, Lucy og Karen, som arvet godset i 1945 etter moren Nini, født Wedel-Jarlsberg. Ti år senere opprettet de en stiftelse og skjenket Bogstad gård til denne, med alt av kunst og interiører. I dag drives anlegget som museum.

Tips en venn på e-post