Startsiden partner

Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Linns sjelereise

For rundt 10 år siden møtte Linn Marie Thomas fra Drøbak veggen. Da det var på det mørkeste, ble hun introdusert til en verden hun aldri hadde ant eksisterte; en åndelig verden fylt av hjelpere. Om sine opplevelser skrev hun boken: «Jeg er Marie, fugl Føniks». I dag har hun bearbeidet det vonde hun bar på og har skrevet om veien tilbake til livet i boken: «Følsomhet er en sommerfugl».

Tekst og foto: Ingrid Stephensen

Mange år har gått siden jeg sist møtte Linn. Da slet hun med angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og alkoholmisbruk. Åpent fortalte hun meg om hvor vanskelig hun hadde det og veien videre. Nå skal jeg møte henne igjen, og jeg er svært spent. - Husker hun meg? undrer jeg. For jeg husker henne godt. Hennes åpne vesen og gode utstråling.

- Velkommen inn, sier Linn. Jeg blir tatt varmt imot. Hun ser godt ut og er en flott kvinne på 50 år. Linn bor i det samme huset hun gjorde forrige gangen jeg var hos henne. Jeg kjenner igjen tingene hun liker å omgi seg med. Englene på hyllen over peisen og bildene på veggen.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

En lang reise
- Du har gått en lang vei? Og du har skrevet en svært personlig historie om livets mørke og lyse sider. Var det vanskelig å være så personlig? spør jeg.

Mary Tudor.

Linn ser på meg. - Jeg hadde ikke noe valg. Å skrive om da livet mitt snudde, var viktig. Jeg håper at min historie kan føre til noe positivt for alle mennesker som sliter. Det har vært en lang og vanskelig reise. Reisen jeg la ut på for mange år siden, har ført til at livet mitt i dag er godt. Jeg ligger ikke lenger på sofaen og omfavner depresjonen, forteller Linn, som brukte dagene da hun var syk til å gå i terapi, til å skrive, drømme, heale, kanalisere, reise i tid og virkelighet, og til å oppleve sitt indre univers. Ofte førte hun gode samtaler med fuglen Føniks som er hennes hjelper i åndeverdenen.

- Jeg oppsøkte mennesker som kunne bidra til min vekst. Noen ganger stod mennesker på min dør og mente at jeg kunne bidra med noe i deres liv. Jeg lot mine hjelpere lede meg på veien. Jeg drømte mye, hadde voldsomme mareritt om nettene. Og ofte fikk jeg kontakt med mine tidligere liv. Jeg husker spesielt godt en gang da bildene kom umiddelbart. Året var 1587. Jeg ligger på et steingulv. Vi deler skjebne denne natten, jeg og min venn som ligger ved siden av meg. Vi har tre bødler hver. De står klare med øksen. Vi har fått dødsdom for å ha konspirert mot dronning Mary Tudor. Sjelen min står ved siden av og observerer at delene med bein og kjøtt, som en gang utgjorde mennesket meg, blir kastet ned i et hull, sier Linn som ikke et øyeblikk er i tvil om at mannen på steingulvet var henne, og at dette er en av hennes mange historier om sjelens erfaringer.

Et levd liv – læring for sjelen
Fra boken:
«Et levd liv innebærer alltid en læring for sjelen. Sjelen bruker som regel mange liv på å løse oppgavene og få full innsikt i hvert tema. Så hva skulle jeg lære av dette spesielle livet? Lojalitet? Kanskje hadde jeg skiftet side flere ganger. Svik? Hadde jeg vært villig til å ofre noen eller noe for det jeg mente var en god sak? Tålmodighet? Jeg hadde alltid vært utålmodige og slett ikke alltid med hell. Jeg var usikker på tolkningen, men luktet at jeg var på sporet av noe. Mennesker jeg hadde truffet også i dette livet ville nok si at de i enkeltepisoder hadde opplevd det de følte som sviktende lojalitet og svik fra min side».

Enkelte ganger tar katastrofetanker over livet til Linn. Dette skjedde da familien skulle på ferie til Syden for en del år siden: - Avisene var fulle av skriverier om svineinfluensa. Barn og unge var utsatt, leste jeg. Jeg ville ikke reise til Lanzarote, for jeg var overbevist om at vi ville bli syke alle sammen. Min mann prøvde å roe meg ned, men hodet mitt var fullt av alt det grusomme som kunne ramme oss. Jeg bestemte meg for å meditere for å finne svaret på hvorfor jeg var så redd. I meditasjonen dukket de hellige tre konger opp. De fortalte meg at de kom med kjærlighet. Det var ingenting å frykte. Brikkene falt på plass. To dager før avreise hadde vi alle fått vaksine, minnes Linn. De tre kongene var et tegn. Hun er opptatt av at vi skal følge tegnene vi ser rundt oss.

Linn liker å omgi seg med engler.

Ro i sinnet
- Det var en tidlig, mørk morgen i desember at jeg skulle kjøre ut fra bensinstasjonen. En bil kjørte forbi i stor fart, fra en 60 inn i en 80-sone. Så fort vil jeg ikke kjøre, sa jeg til meg selv. Holdt meg godt under fartsgrensen. Plutselig sprang et rådyr ut i veien mellom meg og en møtende buss. Dersom jeg hadde kjørt i 80 km i timen, ville jeg ikke klart å bremse. Da ville jeg ha truffet dyret og også bussen som passerte i nøyaktig samme avstand til dyret som meg selv. Front mot front. Uten å vite det hadde råkjøreren gitt meg et tegn om ikke å kjøre som ham. Og jeg hadde valgt å lytte til det han sa, forteller Linn.

- Din vei har vært lang. Du har gått i terapi hos en vanlig psykiater og også hos en alternativ terapeut, Johannes. Du har til og med fått healing av en kvinne som heter Vesna. Var alt dette nødvendig?
- For meg var dette nødvendig. Behandlingene utfylte hverandre. Det har vært en slitsom prosess. Men mitt sinn fikk ro og åpnet seg for en åndelig verden. Jeg fikk kontakt med mitt indre og ble en åpen kanal til universet, sier Linn, som er glad for alle hun kan hjelpe.  

Terapeuten ba om hjelp
- Mange mennesker fra hele landet kontakter meg for å få en lesning. Jeg vil ikke vite noe om personen som ber om hjelp, bare navnet. Da kommer alle bildene til meg. Det er som å se en film, veldig detaljert. Et par ganger ba Johannes om hjelp. - Jeg har en klient, Esther, som har problemer med øynene, sa Johannes da jeg var på vei ut døra etter endt time. - Hva er det med øynene hennes? spurte jeg. - Tilstanden har fått en diagnose som enkelt forklart tilsvarer ME for øynene. Et slags utmattelsessyndrom, forklarte Johannes.

- Om natta fikk jeg kontakt med Esther. Jeg så rett inn i øynene hennes. Bildet som først viste seg var mer av typen beskyttelsesbriller. Det er noe øynene hennes skal beskyttes mot. Det krever mye energi av henne å holde kontroll på øynene. De må ikke se sannheten. - Hvorfor vil du ikke se virkeligheten? spør jeg Esther. Hun nøler lenge, men til slutt forteller hun om traumatiske opplevelser i barndommen. Dette formidlet jeg til Johannes, sier Linn som senere fikk vite at Esther hadde fått det mye bedre. Hun hadde gjort kognitive fremskritt på grunnlag av min lesning. Dette gjorde meg glad.

Fra boken:
«Fra vår vante plass satt vi og så på solnedgangen. I det hele tatt tror jeg ikke at han forstår hvor mye hans bekreftelse betyr for meg; den er nesten som mitt Nirvana. Jeg hørte selv den overdrevne dramatikken, men føniksfuglen var myk i fjærene og øm i stemmen i kveld. Det vet han selvsagt. Ellers ville han ikke tatt seg bryet med å gi deg et så vakkert kompliment som å innrømme sitt eget lille feilskjær. Med kun en halv sol igjen på horisonten hadde jeg tenkt ferdig. Det handler til syvende og sist om tillit og tro. Jeg må kunne stole på at det jeg gjør og opplever er sant. Johannes hjelper meg med å bekrefte det jeg allerede vet. Gjennom opplevelser som denne med Esthers øyne styrker han troen på at min oppgave er riktig og viktig. Ja, slik er det i all sin enkelthet og skjønnhet».

 

Om ensomhet og angst
Linn blir tankefull. Folk åpner seg for henne. - Jeg opplever at mange mennesker åpent forteller om sitt liv. Om ensomhet, svik, angst og problemer. En gang ringte det på døra hjemme. Utenfor stod en kvinne som ville bli kjent med meg. Hun hadde lest min bok og ville bli venn med meg. - Vi to skal bli gode venninner, sa hun. Jeg ble veldig forbauset, men inviterte henne inn. I to timer pratet vi om ulike ting, sier Linn som i dag pleier kontakt med kvinnen.

- Flere som kommer til meg er ensomme selv om de lever sammen med noen. Å være ensom blant mange er vondt. Det å erkjenne at man er grunnleggende ensom, er å forstå sjelen. Men i inkarnert tilstand er et liv uten nærhet og varme en svært smertefull erfaring. Frykt og ensomhet er mye ulevd liv; mange tapte øyeblikk, mener Linn. Hun synes det er viktig at vi balanserer energiene våre.

Healing på Maria bebudelsesdag
- For tredje år på rad var jeg hos Vesna på Maria bebudelsesdag, dagen da engelen Gabriel fortalte Maria at hun skulle bære frem et barn som var Guds sønn. En ubevisst kraft dro meg til henne nettopp på denne dagen. Jeg mottar healing. Så hører jeg henne si at jeg nå fylles opp av en ny energi, en feminin energi. Hittil hadde jeg vært fylt opp av en maskulin energi. - Energiene dine skal bli mer kvinnelige og finstemte, ikke fordekt, men likevel nesten usynlige. Hvorfor kommer hun med dette nå? Sjelen min gråter, sier Linn, som etterpå brukte lang tid på å finne tilbake til sin ytre kropp.

Fra boken:
«Det er vanskelig å vite akkurat hva som skjedde, men utvilsomt gjorde arbeidet med lyset og de feminine energiene alt det konkrete mindre tydelig og således mindre betydningsfullt. Høres det riktig ut? Fuglen tenkte. Hm, det konkrete mindre bekymringsfullt … Etterapte han ordene mine? Ja, det høres helt riktig ut. Bravo! Hjertet mitt gledet seg over anerkjennelsen hans, og jeg innså at den nok var viktigere enn jeg vanligvis lot som. Min opplevelse var at eventyrlige energier fløt rundt i kroppen min og gjorde meg om til en kroppsløs og ren energi. Flytende og totalt lammet var jeg ute av stand til å bevege noe annet enn hjertet. Det var opplevelsen sin det. Fuglen smilte overbærende mykt, som et barn som tar sine første, små skritt. Sterkt og underlig kjenner jeg at jeg tror på det umulige».

- En dag da jeg gikk en tur i skogen, føltes det som om noen eller noe skjøv meg mot høyre. Noe flortynt la seg over skulderen min og fløt inn over hele den venstre siden av kroppen. Det kjentes som om noe ville inn i kroppen min. Ømt tok nærværet over hver liten del av hvem jeg var. Kroppen? Cellene mine? Bevisstheten min? - Hvem er du? spør jeg uten å åpne øynene. – Følsomhet, hvisker hun og sier til meg at den nye sensitiviteten vil være et stort fortrinn for meg. At den vil bli godt mottatt og hjelpe meg på veien jeg skal gå, sier Linn, som er glad for at hun våget å begi seg inn i det ukjente.

- Den åndelige verdenen er vakker. Målet med å skrive om mine opplevelser er for å hjelpe alle til å bli et helere menneske. Få et bedre liv, fastslår Linn. Den modige unge kvinnen.

 

Tips en venn på e-post