Jeg satt i den største sofaen og fulgte halvt med på TV, samtidig som jeg drev på med diverse på laptopen min. Jeg la merke til at katta mi hadde hoppet opp i den minste sofaen, som står til venstre for den største. Hun lå der og døste på sin vante plass og beveget seg bare litt iblant. Jeg fortsatte med mitt. Jeg tenkte på så mangt: Verdensbegivenheter av forskjellig slag, eldre familiemedlemmer og slektninger og deres helsetilstand, samt min egen jobbsituasjon.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Jeg tenkte også på tordenværet som hadde vært tidligere på dagen. Det hadde holdt på litt utover kvelden, men nå så det heldigvis ut til å være over for denne gangen. Jeg håpet bare at det ikke ville komme tilbake dagen etter. På nettet leste jeg en kommentar i en svensk avis om de forskrekkelige skogbrannene der borte og funderte på om det var mulig at røyklukta kunne nå helt til mitt hjemsted, siden jeg hadde lest at folk hadde kjent den helt inne i Trondheim og trodd at det var brann der i byen.
Jeg gløttet igjen på katta mi og på noen aviser og blader som lå ved siden av henne i sofaen. Det lå også en bibliotekbok der. Jeg tenkte at jeg måtte huske å levere den neste gang jeg skulle til Trondheim, for jeg hadde lånt den da jeg var der sist. Alle mulige trivielle og mindre trivielle tanker passerte gjennom hodet mitt. Jeg så at katta hadde begynt å slikke potene sine. Jeg vendte oppmerksomheten mot det jeg holdt på med på laptopen igjen. Da jeg snudde hodet igjen, la jeg merke til at katta ikke lå i sofaen lenger. Og da var det som om jeg plutselig våknet til og husket at hun faktisk hadde vært død i omtrent tre og et halvt år.
Men dette var ikke første gang katta hadde påminnet sin eksistens etter sin død. Da det var bare omtrent et halvt år siden hun døde, nærmere bestemt sommeren 2015, var min yngste bror, hans samboer og deres førstefødte, som da var omtrent ti måneder gammel, på besøk. De to førstnevnte, samt min mor og min eldste bror, satt oppe i andre etasjen, hvor stua befinner seg. Min lille niese lå og sov i et rom rett under stua. Selv befant jeg meg også nedenunder.
Men da jeg etter en stund tenkte å gå opp i andre etasje, og skulle til å passere rommet hvor min niese befant seg, fikk jeg høre og se noe forunderlig: Den lukkede døra inn til rommet beveget seg på den måten den hadde brukt å gjøre når katta skrapte på den. Og jeg hørte også den samme skrape- og dunkelyden som pleide å bli da. Jeg ble stående nærmest paralysert å betrakte fenomenet. Det var ingen tvil; Selv om jeg ikke kunne se katta, men bare hørte lydene og så døra som beveget seg, måtte det være hun som var der og skrapte på døra. Det var rett og slett ingen annen forklaring, selv om jeg i hodet prøvde å lete etter en. Jeg påkalte til og med oppmerksomheten til de som befant seg oppe, og de kunne heller ikke finne noen annen forklaring.
De episodene jeg her har fortalt om er i hvert fall ikke av den utrivelige typen, snarere er det noe betryggende over dem. Og når det gjelder den sistnevnte episoden, tenker jeg som så at katta antagelig var svært nysgjerrig på babyen; det var nemlig første gang min lille niese var på besøk her. Jeg hører forøvrig rett som det er lyder fra kjøkkenet som minner svært mye om de lydene katta laget når hun var der for å spise og drikke eller gjøre sitt fornødne. Hun hoppet også ofte opp på fryseren og la seg på fryselokket. Soverommet mitt er rett under kjøkkenet, og når jeg har gått ned om kveldene, høres det ofte ut som om katta hopper ned fra fryseren.
Tips en venn på e-post