Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Sminkekunstens historie

Sminke har en sterk posisjon i dagens samfunn, men ifølge utgravninger har også oldtidens kvinner og menn pyntet på fasaden med alskens remedier. Mange måtte betale en høy pris for bruk av sminke. Blyhvitt, hvitfarge som ofte ble brukt som ansiktspudder, inneholdt giftig bly. Langvarig bruk kunne føre til hudreaksjoner og i verste fall forgiftning med døden til følge.

Av Kari Flaata Halling

Kosmetikk kommer av et gresk ord, kosmos,som egentlig betyr orden, prydelse.

Allerede i oldtiden ble det brukt kosmetiske midler, og det ble også anvendt mange slags bad. Urtesafter og essenser spilte en stor rolle, og det ble brukt massevis av salver, pomader, sminkesaker, pudder, hårmidler etc., for ikke å snakke om alle de forskjellige parfymer som oldtidens fornemme damer tok i bruk.

«Salver og parfyme gleder hjertet», sa Salomo, som ifølge Bibelen var sønn av David, og hans etterfølger på tronen. Det sies at Salomo hadde fullstendig nok med å holde salver til sine mange koner.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Elisabeth Taylor i filmen Cleopatra.

Egypt
2-3000 år f.Kr. begynte de egyptiske kvinner å sminke seg og bruke parfymer. I Bibelen kan vi lese Enoks beretning om hvordan engelen Gabriel lenge før syndefloden lærte kvinnene kunsten å sminke seg, men det sies ikke hvilke remedier som ble brukt. Men fra det gamle Egypt vet vi en hel del. Både til daglig og fest ble det brukt kostbare og sjeldne salver. Når gjestene kom inn i selskapshuset, sto slaver ferdig til å salve dem, så de kunne gå omkring som levende og rike duftkilder resten av aftenen. Kvinnene brukte overflod av sminke, særlig i ansiktet. Det var viktig å ha røde roser i kinnene. Leppesminke og øyenbrynssminke var også populært å bruke. De anvendte en spesiell væske på øyelokkene, som resulterte i strålende og glansfulle øyne, et av de viktigste våpen i kampen om mannen.

Under Kleopatra (d. 30 f.Kr.) sto så å si hele Egypt i kosmetikkens og parfymens tegn. Dronningen selv gikk foran med et godt eksempel. Hun sparte ikke på velduftende oljer og parfymer, noe som høyst sannsynlig bidro til å fordreie hodene på Julius Cæsar, Antonius og Oktavian. Da de besøkte Kleopatra i hennes «boudoir», var luften fullstendig mettet av mange slags parfymer, blant annet myrrha, aloe, kanel, iris, laurbær, røkelse, krokus, nardus, kalmus, kassia og liljer.

Under fangenskapet i Egypt lærte også de jødiske kvinner å smøre tykt på, en lærdom som de tok med seg til ørkenen og Kana`an. Om Jesabel fortelles at hun sminket sine øyne med en salve som ga blikket en sort og skjønn glans, og i «Høisangen» berettes det ofte om velluktende urter og mange slags salver og oljer.

Funn fra graver
Det er gjort utallige funn av kosmetikk i graver fra antikken og Egypt. Disse produktene ser ut til å ha vært svært viktige i dagliglivet, derfor ville de også ha med seg sminkesakene i graven. I gravene er det funnet krukker og flasker fulle av sminke og kremer sammen med speil. Det tidligste funnet, som man antar er sminke, stammer helt tilbake til ca. år 3500 f.Kr.

I antikken var sminke først og fremst forbeholdt kvinner. Forskere har funnet beskrivelser av hvordan kvinnene dekket hele ansiktet med hvitt pulver, sminket øynene mørke, og leppene og kinnene røde. Det var også vanlig å farge håret. I tillegg hadde de mange produkter for kroppspleie, som hudkremer og parfyme.

Fryne var en berømt hetære og kurtisane på 300-tallet f.Kr.  Hetærene i det gamle Hellas hadde ikke videre godt ord på seg. De var nytelsessyke og pyntesyke. De sminket og pudret seg og brukte masse parfyme. Kilde: Wikipedia

Hellas
Fra Egypt ble bruken av sminke og parfyme overført til Hellas. På Moses’ tid dro egypterne til Athen for å søke seg et levebrød der. Det varte ikke lenge før hellenerne tok etter. I Korinth og Athen grodde parfymeboder opp som paddehatter, og salve og massasje hørte med til dagens orden, først og fremst for rikfolk, men også andre tok etter.

Hetærene i det gamle Hellas hadde ikke videre godt ord på seg. De var nytelsessyke og pyntesyke. De sminket og pudret seg og brukte masse parfyme. Som regel dyrket de slike bekjentskaper at de hadde råd til å leve et luksusliv fra morgen til aften. Fra historien kjenner vi blant annet Aspasia, Thais og Fryne, som nevnes i forbindelse med Perikles, Alexander den store og Praxiteles.

Helseskadelig bly
Det virker som om sminke var storindustri i gamle Hellas, spesielt produksjonen av blyhvitt, hvitfarge som ofte ble brukt som ansiktspudder. Utallige tabletter med blyhvitt er funnet i graver over store deler av det greske riket.

Blyhvitt hadde veldig gode sminkeegenskaper, men det inneholdt bly, som var svært giftig. Mange måtte betale en høy pris for bruk av sminke. Stadig bruk av blyhvitt ga hudreaksjoner, som igjen gjorde at man måtte bruke enda mer sminke for å skjule problemene.

Den berømte engelske skjønnheten lady Coventry ble stadig advart av sin mann mot å bruke den blyholdige sminken. Advarslene ble ikke hørt, og hun døde i en alder av 27 år.

Til tross for at det var et svært farlig stoff, ble blyhvitt brukt til langt frem mot vår tid, selv om det også kom andre ting på markedet. I dag er det forbudt å tilsette tungmetaller som kvikksølv (Hg), bly (Pb) og kadmium (Cd) i kosmetikk og kroppspleieprodukter, selv om noen få kvikksølvforbindelser er tillatt i veldig små mengder som konserveringsmiddel.

Madame Pompadour legger rougen, som trolig har pudderkonsistens, med en liten kost. Hun er her 37 år, ser sunn og frisk ut, men i virkeligheten var hun plaget av migreneanfall, pustebesvær, hetetokter, hjertebank, og hun raste ned i vekt. Huden hennes var egentlig tørr og rynkete, men hun forsøkte å skjule det under et tykt lag med hvit ansiktsmaling og rouge. Madame Pompadour døde 42 år gammel av en lungesykdom. (Maleri av Francous Boucher, 1758/ Foto: Wikipedia)

Brer om seg
Utgravninger tyder på at sminke har blitt brukt i Iran i 6500 år. Også menn brukte kosmetikk. Den berømte hærfører Sorena fra det Partiske rike brukte alltid sminke. Andre kilder hevder at perserkongen Dareios den store brukte eyeliner. Kvinnene brukte først kosmetikk når de var gift, men da var det til gjengjeld overdådig bruk av skjønnhetsmidler.

I det gamle Iran brukte man syv sorter kosmetikk. Svart pudder ble brukt som eyeliner, henna til å farge hår og hender, og et pudder ble brukt til rouge i kinnene. Andre typer pudder ble brukt til å bleke ansikt og hår, farge øyebryn og lage en skjønnhetsflekk.

Motedronningen for det fornemme Rom var keiserinnen Poppea Sabina (født 30 e.Kr). Det fortelles at 100 slavinner hjalp henne med morgentoalettet, som var en meget lang og innviklet affære.

Kirkens menn sa fra om denne overdrivelsen i bruk av kosmetiske midler og truet kvinnene med alle helvetes piner. Men det hjalp lite. Den kvinnelige forfengelighet lot seg ikke kue.

Germanerne lærte sminkekunsten av romerne. Til å begynne med var de klosset. Etter korstogene ble det bedre. De som vendte hjem hadde lært adskillig i Levanten. Som kjent var middelalderens mennesker pyntesyke og nytelsessyke. De ville gjerne være elegant kledd, og bruken av pomade og sminke ble svært alminnelig.

Om forholdene i England berettes at det utartet seg i den grad at selve parlamentet måtte ta affære. I et gammelt skriv heter det: « Enhver kvinne av enhver rang, alder, profesjon eller stand, ugift eller enke, som forfører eller forleder til ekteskap ved hjelp av parfymer, forlorent hår, sminke og andre skjønnhetsmidler, fiskebensskjørter, høihelete sko eller forlorne hofter, skal straffes efter de for trolldom gjeldende regler, og ekteskapet skal erklæres ugyldig.»  

1600- og 1700-tallet
Kristendommen anså kosmetikk og pleie av kroppen som syndig, men under renessansen og rokokkoen på 1600- og 1700-tallet ble bruken av kosmetikk til gjengjeld ekstrem. Fra slutten av 1600-tallet dikterte moten at man skulle ha et ovalt porselensfarget ansikt med høy hvit panne, lang aristokratisk nese og mørke øyenbryn, røde kinn og lepper. Både menn og kvinner fra overklassen brukte sminke, men i forskjellig grad. De måtte ha hvit hud som tegn på tilhørighet til en privilegert klasse.

En 1700-talls dame fra overklassen ble iført stive korsetter, kompliserte klesplagg og frisyrer som tok mange timer å sette opp. Man måtte være riktig sminket og pudret. Etter den franske revolusjon kom det naturlige ideal på mote med økt interesse for hygiene hos det høyere borgerskap. Menn og kvinner brukte kremer og hårvann, luktesalt, leppepomade og hårbørster, såpe og papiljotter, og hadde duftende oljer i badekummen. Pudder ble bare brukt for å skjule arr eller sykdom. Vann og vask var nesten ukjent.  

En make-up artist i aksjon. Foto: Wikipedia

Rivende utvikling
Fra 1900-tallet var det en rivende utvikling i kosmetikkindustrien. Leppestift i hylse og pudderdåse med fast pudder og speil kom i 1911, mens neglelakken ble skapt i Paris i 1928. Maskaraen ble lansert i 1928.

I Hollywood har dyktige sminkører høy status. Ingen av stjernene sminker seg selv. Make-up artister er ettertraktet som aldri før også her hjemme og er ikke bare tilgjengelig for de rike og velstående. I dag bruker kvinner i alle aldre og samfunnslag sminke for å pynte på fasaden. Det gjelder også stadig flere menn.

Ifølge avisen Daily Mail viser en undersøkelse utført av hudpleiemerket St. Ives at hver femte mann mener at kvinner bruker for mye sminke og foretrekker en mer naturlig «look». Ca. 40 prosent av kvinnene som ble spurt svarte at de alltid sminker seg før de forlater hjemmet om morgenen. 15 % svarte at de ikke under noen omstendighet går ut av døra uten sminke. Hele 39 % svarte at de ikke ønsket at partneren skulle se dem uten sminke.

Så at sminke har en sterk posisjon i dagens samfunn, er det vel ingen tvil om! 

Kilder: www.forskning.no, Wikipedia, Tau Sigma, Store norske leksikon, www.mattilsynet.no

Tips en venn på e-post