Startsiden partner

Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Åndekontakt og levende religion

– Spiritisme er religion, eller åndelighet, men har inntil nylig vært stemoderlig behandlet innen religionsfaget. Ny kunnskap om spiritisme kan korrigere og berike eksisterende oppfatninger om religion, hevder Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har gitt ut boken «Spiritisme – samtaler mellom levende og døde».

Av Ingrid Stephensen

Jeg er spent på å møte religionsforskeren som har tatt for seg åndekontakt og religion. En sollys formiddag i november er jeg på vei til å møte henne. Hun tar varmt imot meg. - Du er religionsviter med blant annet spiritisme og dødekontakt som forskningsfelt. Er det viktig å forske i dette emnet?

Setter spiritisme på religionskartet
- Dersom vi ønsker å forstå religion og spiritualitet som fenomen, må vi fokusere på hva folk er opptatt av, og hvorfor de er det. Dødekontakt blir ofte fordømt som en usalig miks av løgn, bedrag og underholdning. Men spiritisme er religion som kjennetegnes ved kommunikasjon med åndelige vesener og universer, på tvers av tid og rom. Dagens spiritisme kan spores tilbake til 1848 med en påfølgende spiritistisk farsott i USA, Europa og Latin-Amerika. Kommunikasjon som krysser grensen mellom liv og død er også forbundet med eldre tiders folketro og alternativ behandling, fastslår Kalvig, som har satt spiritismen på religionskartet en gang for alle.

- På den ene siden har jeg sett på den type spiritisme og spiritualisme som finnes i organiserte religioner eller trossamfunn som gjerne deler sin virksomhet i tre, som religion, filosofi og vitenskap. På den annen side har jeg inkludert mange av de mer frittstående medier, de som inngår i populærkulturen a la «Åndenes makt» som kommer til uttrykk som pågående diskusjonstema i kulturen.

Åndekontakt blomstrer
- Kontakt med avdødes ånder og andre åndelige vesener er en type erfaring som alltid har fulgt menneskene gjennom tidene. Tendensen til å sette kristen gudstro på den ene siden og åndekontakt som noe som fyller tomrommet etter Gud, når kirken har fått mindre makt, stemmer nødvendigvis ikke med folks levende religion. En halv million nordmenn ser hver uke programmet «Åndenes makt» på TV Norge. Dagens åndekommunikasjon blomstrer ikke fordi det er så paradoksalt i vår tid eller fordi vi gjenoppliver hedensk tro, men fordi folk nå har en større frihet til å velge sine spirituelle uttrykk. Da er kontakt med den andre siden en vinner. Det behøver ikke å stå i motsetning til kristen identitet. Fagfolks interesse for spiritisme, paranormal erfaring og kommunikasjon med avdøde er nå voksende, sier Kalvig som mener at Norge er et samfunn der mange ulike religiøse og åndelige praksiser og erfaringer lever side om side.

- Du har selv hatt tett kontakt med synske og vært til stede på mange samlinger med mediumskap. Hva tenker du om det du opplever?

 
 

Et raust miljø
- Jeg ble tatt godt imot, og har opplevd miljøene jeg har vært i som åpne og interesserte i å formidle hva de gjør og tror på. Selv har jeg fått noen personlige kanaliseringer av blant annet Anita Helen Rasmussen. En gang satt vi i en hotellbar i Sandnes og hadde snakket lenge om hennes erfaringer som medium og healer da Anita ville gi meg en kanalisering. Hun ville gi meg dette som eksempel på sitt arbeid og som noe hun håpet at jeg ville kunne bruke, både som forsker og privat, forteller Kalvig, som ikke vil røpe selve budskapet hun fikk.

- Jeg har spurt Anita om hva som for henne kjennetegner åndeverdenen og de dødes budskap.

Fra boken:
«- De døde formidler aldri hat eller sinne, bare gode ting. De kan være veldig spesifikke om hvordan de fór, men jeg opplever ikke tristhet, bare kjærlighet — de er omsluttet av uendelig kjærlighet fra Skaperen på det nivået de kommer til. Men sjelene som er «imellom» har det ikke like greit. (Anita utfører også husrens og hjelper sjeler som delvis sitter fast over til den andre siden).

Det de døde vil, er å formidle kjærlighet, la de etterlatte forstå at de passer på dem. Jeg bruker ikke mange forskjellige navn på de døde og på energiene som finnes på den andre siden, alt, også vi levende, er energi som er gått over. Når det gjelder evnen til å kommunisere med dem, tror jeg at vi alle har disse evnene i ulik grad. Hjernekapasiteten vår er så mye større enn hva vi bruker og evner dreier seg kanskje bare om bruk av større deler av hjernen?

Alle har ei slektstavle, de døde befinner seg her eller der, men vi må tro at de er tilstede og vil hjelpe og støtte oss».

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Sjelene våre er i utvikling
- Det er en ganske vanlig forestilling når det gjelder det spiritistiske feltet at sjelene våre er i et utviklingsløp der inkarnasjonene våre delvis bestemmes av oss selv i samråd med guider, høyere utviklete ånder og et gruppefellesskap av sjeler/ånder når vi er på den andre siden. Utvikling gjennom jordisk erfaring synes å være en del av spiritismen. Et fellestrekk for mediene er egne opplevelser og forståelse av egne evner og oppgaver. Mediene jeg har hatt kontakt med forteller om vendepunktopplevelser i form av egen sykdom eller dødsfall i nærmeste familie. For eksempel mener det kjente mediet Gro-Helen Tørum at vår tid er spesiell fordi vi beveger oss ut av gammel og inn i en ny energi, sier Kalvig og fortsetter:

- Tørum hevder at den gamle energiens essens er å holde tilbake, mens den nye energiens essens er ekspansjon. Disse kreftene og motkreftene vil føre til store endringer og rystelser på mange plan, både i universet, på jorda og i individet. Alt blir berørt, for alt er opphopninger av energier og henger derfor sammen i den store livsveven. Slike forestillinger, tolkninger og praksiser blir da mitt materiale som forsker. Jeg er interessert i å vite hva folk gjør og forteller hverandre, for dette er da religion og åndelighet slik den viser seg i vår tid.

I boken omtaler Kalvig budskap og synspunkter i de populære bøkene til noen av de mest kjente mediene i Norge. - Lilli Bendriss kanaliserer flere energier, blant annet The Source and the Counsil of the Elders, eldrerådet. Om hva som skjer når vi dør, har eldrerådet følgende å si:

Fra boken:
«Det som skjer er at man i denne situasjonen er utenfor tid. Tid er oppløst. Sådan er det mulig at man kan oppleve alt simultant. Men stagnasjonen av den menneskelige hjernes utvikling har det vært nesten umulig å forstå en sådan tanke. Men når tid oppløses, så oppløses også tanken, sinnet og hjernen. I lys av den nye forståelsen, hvor egoet er implisert, men blir forløst, er der også en tilbakesendelse mot det fysiske liv man levde og de mennesker som eksisterte sammen med personen og deres eventuelle traumer ved vonde situasjoner. Den avdøde søker da å hjelpe de etterlatte som kanskje lider under skade påført i det fysiske livet. Tilbakevending for å oppleve jordisk eksistens bedre utrustet, er kanskje en vanskelig livsoppgave. Det er viktig å forstå at der er stor villighet og ønske om å kunne tjene menneskene også fra sitt astrale ståsted».

Formidler kjærlighet og forsoning
- Gjennom feltarbeidet har jeg sett at de døde, slik mediene formidler det, sier mye av det samme. De forsikrer sine kjære etterlatte at de har det bra på den andre siden. At de etterlatte ikke skal føle skyld eller anger i forbindelse med dødsfallet, at de skal ta vare på seg selv, sette pris på hverandre og livet og leve i nået. Kjærlighet, tilgivelse og forsoning er som oftest stikkord for budskapet. Mange enkle meldinger får også en sterk effekt fordi relasjonen til avdøde kan oppleves som vanskelig eller uoppgjort. Når de spiritistiske budskapene blir mer konkrete og spesifikke, regnes de ofte som tungtveiende bevis for vår fortsatte eksistens i åndeverdenen og for mediets kontakt med åndene, sier Kalvig, som har overvært kanaliseringer der tårer har strømmet nedover ansikter som stråler av lettelse og lykke, men også kanaliseringer hun mener er etisk betenkelige.

- Det er veldig ofte latter og gråt om hverandre i en seanse. Det handler om død, sorg og et avsluttet liv, og gir håp om fortsatt liv og flere dimensjoner, sier Kalvig.

«Edda». Illustrasjon: Wikimedia Commons

Vikingtiden – tolkning av tegn og varsler
- Hva med vikingtiden? Har den ikke også innslag av spiritisme?
   - Det er visse likhetstrekk.Tolkning av budskap, varsler og tegn har kjennetegnet folketro og folkelig religiøsitet gjennom tidene, herunder kommunikasjon på tvers av liv og død. Edda-kvadet om Helge Hundingsbane handler for eksempel om kommunikasjon og samkvem mellom levende og døde, kvinner og menn. Helten Helge og valkyrjen Sigrun elsker hverandre mot hennes families vilje. Historien om de to elskende er dypt tragisk. På grunn av ættens motstand mot kjærlighetsparet ender Helge opp med å drepe hennes familie, som i sin tur tar livet av Helge etter at han og Sigrun har blitt et par og fått barn. Trellkvinnen til den sørgende Sigrun oppdager en kveld at Helge og hans stridsfølge er på beina ved gravhaugen der Helge ligger begravet, forteller Kalvig. Hun synes at Eddadiktningen er noe av det fineste og mest særegne den nordiske kulturkrets har bidratt med i verdenslitteraturen:

- Diktet om Helge og Sigrun innledes og avsluttes med opplysninger om mennesker som fødes igjen som nye mennesker. Heltediktene formidler en historie i samklang med forestillinger innen dagens spiritisme. Her er hendelser, kommunikasjon og kjærlighet på tvers av grensen mellom liv og død. Både samisk sjamanisme og norrøne forestillinger kan bli utforsket på det spiritistiske feltet. Inkluderingen av det norrøne viser at utforskning av fortid, kulturarv og autentisitet stadig er i utvikling også innen spiritismen, opplyser Kalvig som har merket seg at også kirken har endret seg noe i takt med tiden.

Slik blir 2019 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

Nytt rituale om husrens
- Husrens og folks opplevelse av uro i hus har vært heftig debattert også i mer etablerte miljøer. Den norske kirke vedtok på Kirkemøtet i 2013 «Liturgi for velsignelse av hus og hjem» med kun en stemme imot. Dette er et rituale som kirken tilbyr for å stilne det man oppfatter som uro fra ånder, gjengangere, spøkelser eller andre krefter hjemme hos folk. Presten som skal forrette skal imidlertid ikke ta stilling til hva eller hvem som skaper uro i et hus, men ta folks erfaringer på alvor og ha et felleskirkelig opplegg å tilby dem som ber om det, sier Kalvig som synes det er flott at kirken kommer folks ønsker i møte.

- Det er gledelig at kirken er i endring. I Stavanger for eksempel fronter dialogprest Silje Trym Mathiassen samtale og samarbeid med nyåndelige. I en gudstjeneste for et par år siden hadde hun en dialog sammen med mediet Anita Helen Rasmussen. Tema for gudstjenesten var «Kontakt med de døde». Dette viser at kirken er villig til endring og til å lytte til alternative røster, sier Kalvig. Hun har selv deltatt på mange alternative kongresser og messer.

Anne Kalvig foran Arthur Findlay College, England.
Foto: privat

Til England for å lære om mediumskap
Kalvig dro til det kjente lærestedet Arthur Findlay College i England for å lære mer om mediumskap.

- Jeg ble tatt varmt imot. Jeg fikk lov til å observere hvordan mediene arbeidet og prøve meg på de ulike øvingsoppgavene. Jeg husker spesielt godt borddansen. Det er en seanse hvor åndene skal meddele seg til de tilstedeværende via et møbel, et bord. Stemningen var spent. Vi satt i en stor sirkel, i midten satt to kvinner på hver sin stol vendt mot hverandre. De skulle lede seansen.

Plutselig kom det tunge salongbordet vippende mot meg. Jeg syntes det var skummelt med et bord som beveget seg. Det mørke bordet dyttet meg i magen. Bordets ledsagere formidlet budskapene fra åndeverdenen til meg. Jeg la hendene på bordet, og jeg er sikker på en ting. Det var verken jeg eller mine ledsagere som beveget dette bordet. Jeg holdt hendene lett på bordplaten, og bordet raste avgårde under hendene mine, forteller Kalvig som aldri vil glemme denne spesielle opplevelsen.

- Flere forskningsbidrag vil kunne gi oss bedre kunnskap og forståelse for samtalene mellom levende og døde og deres brede appell, mener Anne Kalvig, forskeren som har satt spiritisme på kartet.

 

 


Anne Kalvig er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Samtidsspiritualitet er hennes spesialfelt. Hun tok doktorgraden i 2011 på en studie av livssyn og menneskesyn blant alternative terapeuter.

Hun har gitt ut bøkene «Åndelig helse» og «Spiritisme – Samtaler mellom levende og døde».

Også på engelsk er «Levende religion», antologi redigert sammen med Anna Rebecca Solevåg, foruten mange artikler og antologikapitler.


Tips en venn på e-post