Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Tusen morgener - tusen soloppganger

Hver eneste morgen utfører Morten Nygård meditasjonsøvelser på et spesielt sted i skogen i Nittedal utenfor Oslo. Uansett vær. Snø, kulde eller regn. Øvelsene må gjøres. Morten er innviet i Kheops-pyramiden i Egypt, og mesteren hans har pålagt ham å utføre et bestemt ritual tusen ganger. Men reisen dit var lang.

Tekst: Ingrid Stephensen

Jeg er så heldig at jeg får være med Morten til det hemmelige stedet i skogen. Det ligger på toppen av en ås omkretset av trær. Store furutrær, grantrær og bjørketrær. Det er en stille formiddag. Skyene henger tungt over oss. Men med ett titter solen frem.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Stien opp mot toppen er smal. Steiner og kvister gjør det vanskelig å gå. Jeg famler meg frem. Snubler over en grein. Rolig tar Morten hånden min og hjelper meg. Det føles så naturlig. Hånd i hånd opp mot toppen.

Les også:
Lader opp med meditasjon og åndelig stillhet
Meditasjon mot høyt blodtrykk og depresjon

Hellig sted

- Dette stedet er hellig for meg. Jeg lette etter det perfekte stedet flere ganger før jeg fant det. Snøen smelter først her om våren, og det er litt grønnere på denne siden av åsen. Det er som dyrene i naturen, de går alltid der det er mest næring. Stedet har de riktige energiene som hjelper meg når jeg gjør øvelsene, sier Morten, og hugger nennsomt ved til et bål. Å tenne et bål er med i ritualet. Det skal være et bestemt antall vedkubber som skal legges på en bestemt måte.

- Jeg må gjøre alt riktig før jeg begynner å gjøre øvelsene. Det fører meg inn i meditasjonen, forteller Morten.

Jeg betrakter ham der jeg sitter på en trestamme. Føler meg rolig. I harmoni med meg selv. Det suser i trærne. Fuglene synger. Det er som om naturen ønsker oss velkommen. Bålet tennes. Flammene stiger mot himmelen. Morten gjør seg klar til å utføre øvelsene som mesteren hans, IB, har pålagt ham. Jeg ser at han strekker seg mot himmelen, det er som om han skal omfavne universet. Etter at han er ferdig med øvelsene, klatrer han opp i et høyt tre. I én bevegelse. Jeg er målløs. Går det an?

Jeg stirrer mot toppen av treet og undrer meg på hvor høyt det er. Føler meg svimmel bare ved tanken på å klatre så høyt. Jeg klarer ikke å se ham der oppe i tretoppen. Hvor er han? Plutselig får jeg øye på ham der han lydløst beveger seg nedover stammen. Som en katt. Han og treet er ett. Én bevegelse.

Meditasjon og bevegelse hører sammen

Morten ser på meg.

mai2012 013.JPG 
Etter øvelsene klatrer Morten opp i et 25 meter høyt tre i én bevegelse. Meditasjon og bevegelse hører sammen. Foto: Ingrid Stephensen  

- Det er viktig å avslutte øvelsene med bevegelse. Meditasjon og bevegelse hører sammen, sier han.

- Hvor høyt er treet? vil jeg vite.

- 25 meter!

- Hvordan klarer du å klare opp og ned i en bevegelse?

- Ved å trene opp sinnet, trener du også opp kroppen. Men veien dit er lang, en kontinuerlig reise. For noen år siden sto jeg ved et veiskille. Jeg drev en restaurant i Oslo og jobbet intenst. Hadde aldri fri. Jeg drev rovdrift på meg selv. Hadde alltid to mobiler på meg. Det ble for tøft for meg, så jeg utdannet meg til coach og veileder. Det var også et stressende liv hvor det ikke var plass til noe annet enn jobbing. Jeg måtte vekkes, det var fortsatt ”autopilot” med opp til 50 klienter i uka. Slik ser jeg på det i dag, forklarer Morten.

Ulykken

- Hva skjedde videre?

- Jeg pleide alltid å sykle til jobben. Men en morgen da jeg syklet i Oslo, la jeg merke til en bil som kom kjørende opp bakken. Plutselig endret bilen retning og krysset veien uten å bruke blinklys. Jeg hadde ikke tid til å bremse. Det var ikke mulig å svinge unna. Jeg traff bilen med en voldsom kraft. Det var som om tiden opphørte. Omgivelsene, lydene og luktene føk rundt meg i et enormt kaos. Et kaos som merkelig nok gikk i sakte film. Det føltes som om det var noen som tok tak i meg og førte meg videre. Jeg kjente en stor glede over ”å fly”, og så plutselig et varmt lysglimt fare forbi meg. Jeg traff frontruta med et brak og kjente at den knuste i tusen biter. Merkelig nok følte jeg ingen smerte. Jeg fortsatte ”å fly” over bilen, båret av denne merkelige og udefinerbare kraften. Det virket som om flyturen tok en evighet, og til slutt landet jeg på den andre siden av veien. Sykkelen min havnet 15 meter unna.

Et underlig brev

En uke etter ulykken fikk Morten en konvolutt som var adressert til ham med sirlig kalligrafiskrift. Det var stemplet i Egypt. Istedenfor avsender var det trykket et symbol som lignet på Horu’s øye i gull.

- Jeg åpnet ikke straks denne merkelige konvolutten. Jeg trodde det var reklame. Men da jeg omsider åpnet den, var det stilet et personlig brev til meg. Brevet er sitert i boken, som han senere har skrevet:

” Kjære Morten,

Jeg hører at du har blitt utsatt for en ulykke. Jeg beklager det ubehaget det har skapt for deg både fysisk, mentalt og åndelig. Men jeg håper du benytter muligheten en slik voldsom hendelse gir for åndelig vekst.

Jeg ble anbefalt å kontakte deg av en av mine årvåkne kolleger i nettverket mitt. Vi har lenge sett at du har greid å formidle dine tanker og ideer til omgivelsene gjennom virksomheten som coach og veileder. Vi er imponert over det arbeidet du har fått til og ønsker derfor å invitere deg inn i vår sirkel.
Jeg håper du vil kontakte meg en av de nærmeste dagene slik at jeg kan få fortelle deg mer om hvor vi er og hva vi driver med. Vi er en liten gruppe mennesker her i Egypt som arbeider for å oppnå samme mål.

Først av alt håper vi at du vil slutte deg til oss gjennom en initieringsprosess som vil finne sted 1. oktober 2009, i Karnak- tempelet i Egypt. Det er nødvendig at du setter av syv dager til for- og etterarbeid samt selve initieringsprosessen.

Jeg ser frem til å høre fra deg igjen. IB”

Sterke følelser

- Brevet vekket sterke følelser i meg. Hvem var denne IB? Hvordan visste han om ulykken? Brevet var adressert kun en dag etter ulykken. Og hvordan kunne jeg kontakte ham uten en adresse eller telefonnummer? Jeg bestemte meg derfor for å legge bort brevet. Men allerede neste morgen fikk jeg en e-post fra IB hvor han skrev at jeg var hjertelig velkommen til å kontakte ham via e-post eller telefon. Jeg ble irritert og slettet e-posten. Jeg tenkte ikke mer på IB da jeg plutselig fikk en telefon fra ham en lørdag morgen. Jeg følte at sinnet bygget seg opp i meg. Jeg hadde ikke bedt om hjelp. I hvert fall ikke fra Egypt, forteller Morten som la på røret uten å svare.

P1040024.JPG 
Morten på vei inn i Kongenes dal. Foto: Morten privat 

I dagene etter telefonsamtalen undret Morten seg over IBs iherdige forsøk på å få overtalt ham til å reise til Egypt:

- Brått dukket tanken opp i hodet mitt om at hele livet mitt var en illusjon. Jeg var ikke den jeg trodde jeg var. Jeg hadde brukt syv år av mitt liv på å være noe jeg ikke var. Da jeg kort tid etterpå fikk enda en e-post fra IB, svarte jeg ham. Jeg skrev at jeg tross alt opplevde ulykken som positiv. At jeg kjente en energi som jeg aldri har opplevd før. En kraft som både skremmer og fascinerer. I tillegg har jeg erfart at jeg ikke liker den jeg har vært de siste syv årene!

Allerede dagen etter fikk Morten et svar fra IB.

Fra boken:

” Noen ganger må menneskene ristes i sine grunnvoller før de våkner og forstår at de bør forandre noe i tilværelsen eller bli mer glad i å leve. Enkelte mennesker kan bli fastlåst i en slik opplevelse. Det er viktig å forstå at uforutsigbare ting som skjer er like viktige som gledelige hendelser. Å tenke på hvor vanskelig vi har det og søke bekreftelse på det hos andre hindrer kroppen i å forandre seg til et mentalt og fysisk sterkere individ på en naturlig måte. Klarer du å hente informasjon fra kroppen din, vil valgene du tar i livet bli enklere. IB”

Hyppig kontakt

- Det ble utvekslet flere e-poster mellom oss. Etter hvert fikk jeg lyst til å reise til Egypt. Et håp om endring var tent i meg.

- 19 oktober 2009 landet jeg på flyplassen i Kairo. Dagen etter kom jeg til Luxor hvor jeg ble tatt imot av en gråhåret mann som hilste meg med disse ordene:

- ”Velkommen til den hellige sirkel, mitt navn er IB. Hver og en av dere som er her i dag har fått en personlig invitasjon til å bli initiert og få tilgang til denne hellige visdommen, som har som eneste hensikt å skape en bedre verden. Men først må dere få ryddet opp i dere selv.”

- Jeg forberedte meg mentalt på øvelsene som vi skulle utføre sammen i en sirkel. Jeg opplevde igjen den opphøyde følelsen i kroppen min. En varme som spredte seg ut over kroppen. Hundre ganger sterkere enn jeg noensinne hadde opplevd. Inne i Karnak-tempelet er det tall og symboler i taket og på gulvet, og IB forklarte oss betydningen. Symboler og tall ble hugget inn i steinblokkene som forteller at egypterne hadde en høyere bevissthet når det gjaldt å forstå naturens krefter og menneskelig atferd, minnes Morten.

Fra boken:

Sirkelen og tallene som dere nå ser i taket og på gulvet her, er en del av vår skattkiste i likhet med den jorden vi lever på. Ennead betyr de ni kreftene og er universelle koder for den visdommen vi praktiserer. Ennead ble i gamle Egypt praktisert for å forklare hvordan ting henger sammen og hvordan de endres. Det høres enkelt ut, og det er det også, men det blir ikke synlig før dere setter dere selv til side og er i stand til å observere de ni kreftene i livet og naturen uten påvirkning av andres eller egne tanker.

Det er ikke tillatt i vår hellige sirkel å gå videre før den nye energien vises gjennom dine bevegelser, handlinger og ditt ansiktsuttrykk. Det er altså opp til deg om du vil utvikle talentet ditt. Deretter kan det fordobles, og når det er fordoblet, kan det bli fire ganger så stort og så åtte. Det er de enkle reglene våre.

Kunsten er å vekke opp denne kraften slik at vi kommer i kontakt med livsenergien og får liv i kroppens sammensatte sansesystem. Det er slik ditt potensial og ditt talent aktiviseres. Det gir deg en gyllen mulighet til å leve mer i takt med den du er”.

Frustrasjon

- Initieringsprosessen foregår alltid om morgenen, fordi livsenergien er sterkest på denne tiden av dagen. Å utføre rekken av øvelser tar rundt en time, sier Morten, som syntes at foredragene til IB om mysteriene i det gamle Egypt og om skriftene var veldig spennende og lærerike.

- Men da jeg kom hjem igjen, ble jeg frustrert. Jeg hadde levd i en annen verden i flere dager, gått inn i en prosess og viet meg helt til kunnskapen til de gamle mestrene i Egypt. Hverdagen hjemme med alle kravene var slitsom. Jeg forsøkte å fordype meg i skriftene vi hadde fått i Egypt, men det var ikke lett. Jeg fortalte IB at jeg syntes det var slitsomt å komme hjem til hverdagen etter det jeg hadde opplevd. Rådet jeg fikk var å trene på å ønske alle velkommen med fred i tankene og hjertet. Å dele med hverandre. Ikke hold fast på vår egen fortreffelighet. Det er det vi gjør når vi gir energi til hverandre, forteller Morten og fortsetter:

- Velger vi å fokusere på det negative, vil også responsen være negativ. Velger vi å rette vår oppmerksomhet mot det som er positivt, vil også resultatet bli positivt og gjøre oss glade. Føler vi oss glade, vil følelser som tretthet og slitenhet forsvinne. Vi må bli mer oppmerksomme på signalene rundt oss og ta avgjørelser som er riktige for oss.

Morten dro flere ganger til Egypt. For å møte sin mester. Til å utvikle seg videre i den hemmelige sirkelen.

En natt i Kheops-pyramiden

- Personlig utvikling, og det å kunne mestre alle situasjoner, var noe at det de gamle mysterieskolene lærte dem som ble initiert. Denne kunnskapen er ikke borte for den som vet hvor de skal lete.  Hvis du går for fort frem, blir du bare sliten og syk. Går du for sakte, mister du kontakten med energien. For å bli initiert i den hellige sirkelen, måtte jeg stå ansikt til ansikt med min arroganse og frykt, fikk jeg vite av IB. Jeg måtte også tilbringe en natt i Kheops-pyramiden. Helt alene, forteller Morten og viser meg en film han har tatt av seg selv på vei inn i pyramiden.

P1050713.JPG 
Kheops-pyramiden. Foto: Morten privat 

Det er natt. På filmen ser jeg at Morten er skrekkslagen. Han er hvit i ansiktet. Pusten går fort. Han har en hodelykt på seg som gir et svakt lys innover de smale gangene i pyramiden. Beveger seg sakte inn. Føler med hendene på veggene.

- Skrittene mine ga gjenlyd i veggene. Jeg krøp gjennom en liten inngang som ikke kunne være mer enn en meter høy, og slo av hodelykten da jeg nærmet meg kammeret. Jeg pustet hardt med hele kroppen, pulsen slo i halsen på meg. Jeg var redd for å få panikk. Det eneste jeg prøvde å fokusere på, var at jeg skulle innover i kammeret til dåpen som IB hadde fortalt meg om: ”Der hjertet skal døpes av den hellige ånds kraft”.

- Jeg begynte å krype bortover gulvet mot enden av kammeret. Jeg holdt hendene foran meg og famlet meg frem over de glatte steinblokkene. Plutselig dunket jeg hodet bort i veggen. Jeg fornemmet hvor sarkofagen var og begynte forsiktig å famle på innsiden.

- Tenk om det ligger noen der, sa jeg til meg selv. Jeg bestemte meg for å klatre opp i den. Jeg la meg ned i den halvmeter dype kisten og strakk tærne ut. Det var god plass. Jeg la armene i kryss over brystet. Lå presis på samme måte som mumiene lå. Det var ikke spesielt varmt der, men likevel føltes det som jeg holdt på å bli kokt. Svettedråpene rant nedover bakhodet og nakken, forteller Morten.

Indre renselse

- Mørket var ugjennomtrengelig. Pulsen slo raskere. ”Kjære Gud, hjelp meg” hvisket jeg og hev etter pusten. Plutselig kunne jeg se og høre Leo, sønnen min, som løp gjennom gresset og lo en trillende latter. Sara, min kone, kom også dansende inn, og jeg forsøkte å strekke hendene opp for å røre ved henne. Men kroppen min var som lammet. Flere bilder kom dansende på netthinnen. Sara som gråt. Mamma, pappa, gamle venner.

- Kjære dere, unnskyld, unnskyld for at jeg ikke har nådd inn til hjertet deres, sa jeg høyt mens tårene rant nedover kinnene.

- Helt plutselig glimtet det i et lys fra taket. Jeg så stjernehimmelen. Sakte, men sikkert, roet hjerterytmen seg, og det kjentes som om jeg fløt nede i sarkofagen. Varmen steg, og det ble like varmt som i et badekar. Samtidig som jeg var våken, sov jeg i vannet. Det var akkurat som å gjennomgå en indre renselse. Jeg hadde ikke lenger kontroll over tankene mine. Jeg var på reise. Jeg ble oppløst av saltvannet og var verken inne eller ute av pyramiden, men på en reise sammen med stjernene.

- Denne opplevelsen kommer du aldri til å glemme?

- Nei, og jeg vil alltid huske ordene til IB: ”Nå har du vært inne i hodet og hjertet ditt samtidig”.

- Er du ferdig med din egen åndelige utvikling?

- Man blir aldri ferdig. IB har gitt meg en ny leksjon. I ett år skal jeg leve enkelt i en campingvogn i skogen. Jeg har allerede kjøpt campingvognen og er innstilt på å leve enkelt. Jeg kommer ikke til å føle meg ensom, jeg lever i tett kontakt med naturen. Jeg er født her på jorden for å kunne hjelpe mennesker til et bedre liv. Til å bringe fred i verden. Dette er min oppgave i dette livet, sier Morten bestemt.

Kontakten med sin mester, IB, kommer alltid til å være der.

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop