Min avdøde oldemor godkjente meg som helbreder

Tekst og foto: Kari Flaata Halling

Noe av det første Bjarnhild Sjøveian spør meg om når vi møtes i Alta, er om jeg har mye «tankespinn» i hodet. Hun tok inn all uroen min dagen i forveien. Jeg må medgi at jeg har lett for å bekymre meg og at det kverner ganske godt i topplokket. Akkurat disse ordene bruker jeg, for vi finner ganske snart frem til en lett og lystig tone oss imellom. Bjarnhild sier at det ikke er uvanlig at hun kjenner folks plager på kroppen før hun møter dem. - Dette må vi gjøre noe med, sier hun og lover meg både balansering av energiene og healing.

En livsoppgave
Bjarnhild stortrives som lærer og lektor på Alta videregående skole. På fritiden er hun medium, healer og veileder folk om hvordan de bør leve livene sine. Folk tar kontakt vesentlig på telefon og Facebook.

-Jeg tar imot hjemme eller reiser til dem. Det kan til tider bli hektisk på ettermiddager og helger, men jeg tar det som det kommer. Det er min livsoppgave, og jeg får den energien jeg trenger, sier den trivelige damen, som først og fremst er mamma til Emma (11), yngstedatteren som fortsatt bor hjemme.

- Jeg bruker forskjellig verktøy til forskjellige tider. For eksempel kan jeg bruke tarotkort hvis klienten spør om det, mens privat spår jeg i blant annet kaffekopp eller reintenner. Vi vokste opp med spåing, helbredelse og tolking av naturen. Slike ting er helt naturlig for meg, sier den blide og sprudlende damen, som har holdt på med spåing siden hun var ung.

- Prinsesse Märtha Louise hadde foredrag her oppe, og jeg fikk mulighet til å snakke med henne. Jeg sa at jeg beundret henne for at hun står for den hun er til tross for at hun har fått så mye pepper. Hun var veldig overrasket over hvor vanlig/normalt det er å leve med slike ting i Nord-Norge, for slik er det ikke i sør. Det er stor forskjell, fortalte prinsessen.

- Er det motsetningsforhold mellom det du driver med og å være lektor? - Nei, på jobben vet de hvem jeg er, og vi har masse gode diskusjoner, svarer Bjarnhild.

Læstadianere og sjamaner
- Har du samiske røtter? - Jeg har evner fra to grener: Min helbrederfamilie på morssiden var læstadianere, predikanter som «leser». Det er en retning innenfor kristendommen, som er ganske utbredt her nord. De samiske genene er langt tilbake på pappas side. I voksen alder har jeg fått kontakt med det åndelige og mine forfedre som er sjamaner, blant annet forfar Olof (Ole) Mathisen Guttorm fra Utsjok. Han gir meg beskjed hvis jeg skal bruke det samiske i arbeidet. Sjamaner bruker jeg for eksempel når det er snakk om ganning, som betyr at folk forbanner noen. Det finnes fortsatt i vårt samfunn. I enkelte tilfeller bruker jeg sjamantrommen, og i andre tilfeller bare kroppen, når jeg skal heale, og forfar «overtar» meg på en måte. Da kan jeg prate/messe ord jeg ikke forstår selv, forteller Bjarnhild. Hun er en sjarmerende dame, lett å prate med, og hun formelig synger når hun snakker på sin herlige, nordnorske aksent.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Healingkrefter
- Pappa hadde litt evner. Faren hans, som døde før jeg ble født, stoppet blod. Han er en av hjelperne mine. Han har fulgt meg siden jeg var liten. De prata ikke så mye om evnene sine før i tida. De bare brukte dem når det var nødvendig, sier Bjarnhild. Da faren døde for åtte år siden, ble hun mer påvirket av sin samiske bakgrunn. Hun begynte også å heale:

- Jeg skjønte ikke at jeg hadde healingkrefter, men så jo at faren min kvikna til da jeg var på sykehuset i lag med ham. Forsto ikke sammenhengen før etter at han var død. I dag er han en av mine hjelpere og tilstede hele tiden. Jeg kaller han copiloten min. Når jeg kjører bil, sitter han sammen med meg og varsler hvis det for eksempel kommer rein, som det er mye av på veien. Han varsler også hvis det er kontroller eller hvis det er glatt på veien. En gang kunne han ikke være med meg. Da skulle jeg til Honningsvåg. Når vi setter oss i bilen, pleier jeg å si: - Er du klar nå Alf Sjøveian! Denne gangen sa han: - Nei, jeg kan ikke være med! Jeg fikk nesten panikk. Han sa at det kom noen andre, og at jeg visste hvem det var. Da kom faren hans, og han var med på en tur.

Gammelonklene
Bjarnhilds oldefar på morssiden, predikanten Kristen Olsen, var i sin tid en kjent leser (helbreder). Han overførte sine evner til Bjarnhilds to gammelonkler Bjarne og Rolf Olsen:

- Vi vokste opp med gammelonklene (brødrene til bestemor) som «leste» på oss. Hos læstadianerne er kvinnfolkene i bakgrunnen, så det var aldri snakk om at jeg skulle få overført disse evnene. Vi aksepterte at det var slik. Da jeg var barn, gikk vi aldri til legen med «småting». Vi gikk til en gammelonkel i stedet så han fikk «lese», stoppe blod og rense. Hvis det var noe mer, gikk vi til legen. Vi trenger jo helsevesenet også, helt klart!

En gang som barn var Bjarnhild uheldig, trådde barfot på en planke og fikk en rusten spiker tvers gjennom foten. Da gikk hun til onkel Bjarne og ba han «lese» på foten sin. Han fikk stoppet blodet og tatt ut spikeren. Etterpå kunne Bjarnhild gå ut og leke videre.

Helbredende evner
I dag kombinerer hun kristendommen og den samiske kulturen.
- Min oldefar, predikanten, døde da jeg var 1 ½ år gammel. Da jeg begynte med å helbrede, sa mamma at jeg hadde samme kreftene som ham, sier Bjarnhild og viser bilde av sin flotte oldemor Sofie Wilhelmine Henriette Olsen, kona til predikanten. Hun sørget for at Bjarnhild kunne ta i bruk sine helbredende evner:

- Jeg satt her i stua, og plutselig fikk jeg se og føle oldemora mi på siden av meg. Så overførte hun fra den andre siden det verktøyet jeg trengte. Hun sa at hun hadde de samme kreftene, men som kvinne i et læstadiansk miljø fikk hun ikke bruke dem når hun var her på jorda. Hun sa at jeg skulle være en helbreder og bruke de mulighetene hun ikke fikk. En slik godkjenning var viktig for meg før jeg startet som helbreder.

- Er oldemor og gammelonklene dine hjelperne? - Kun min oldemor, men hun har ikke vært her på lenge. Det har ikke vært behov for henne, svarer Bjarnhild.

#kampanje2#

«Empat»
- Selv om noen har vondt, pleier jeg aldri å presse meg på og si at dette fikser jeg. De må komme til meg. Jeg vil ikke vite noe på forhånd. Jeg kobler meg på og får de opplysningene jeg trenger. Før jeg «leser» folk, har jeg en slags screening på dem. Jeg kan ikke garantere at noen blir friske. Jeg er bare en kanal. Men jeg gjør alt som står i min makt for å hjelpe. I forhold til psykiatrien, tar jeg ingen. Det er farlig å begi seg ut på. Det er en oppgave for helsevesenet, sier Bjarnhild, som ser på evnene sine som en gave hun har fått. Hun bruker Kristusenergien når hun healer:

- Det er en energi fra Gud/Kristus som kanaliseres gjennom meg. Noen ganger kan det være tøft. Jeg er det man kaller en «empat», det vil si at jeg får inn varsler på kroppen i forkant av at folk kontakter meg. Jeg kan få akutte smerter på forskjellige steder av kroppen. Blir jeg plutselig trist og lei meg, er det noen med psykiske problemer som tar kontakt. Når jeg åpner opp, kan jeg gå alt fra et par dager til ei eller to uker med andre sine smerter, og når du får lag på lag så blir du litt sliten. Jeg har bedt til Gud mange ganger om å få slippe å være «empat», men forstår at det er en mening med det. Jeg regner med at det er for at jeg skal kunne vite nøyaktig hvor jeg skal gå inn for å behandle. Jeg tror også at å være «empat» er en form for kvalitetssikring. Folk blir mer overbevist over mine evner når jeg kan fortelle dem hvor de har vondt før de selv sier det.

Bjarnhild kjenner forskjell på hva som er egne og andres smerter. Hvis det ikke er egne smerter, hjelper det ikke å ta smertestillende. Hun har begynt å skrive «smertedagbok», og det hjelper! - Med en gang jeg healer disse menneskene, som jeg har fått forvarsel på, renner smertene av meg, legger hun til.

Messer
Bjarnhild har deltatt på messer i mange år, i Nord Norge og i Sverige: - Nå har det stoppet litt opp, for jeg synes det er for mye fokus på det materielle. Det krever penger både av meg og de som kommer dit, og det blir jo dyrt for folk. Det blir ikke de gode møtene, synes jeg. Det er heller ikke noen kvalitetssikring, og det er jo synd. Jeg tror det må komme noe nytt i stedet for messene for å hjelpe folk.

Bjarnhild har meninger om det meste og er litt oppgitt over at synske eller healere trenger alskens ritualer for å beskytte seg eller rense seg. Selv tenker hun aldri på det. Når du driver med slike ting, mener hun at man er naturlig beskyttet.

- Ikke alle i denne bransjen er seriøse. Når jeg er på messe, pleier jeg å si til folk: Vær skeptisk hvis det er noen som er veldig pågående! Er du i tvil, kjenn om du får en god eller dårlig følelse, så går du dit du får en god følelse! Den gode, gamle magefølelsen er jo intuisjonen din, og den kjenner vi på forskjellige måter. Det er også noe jeg kan lære folk, å bli kjent med sin «ja og nei følelse».

«Reading» er et kjent begrep i alternativbransjen, og Bjarnhild har en morsom historie å fortelle: - Det er jo så moderne å bruke det engelske ordet «reading». Var på ei messe i Tromsø for mange år siden, og så kom det en eldre mann og spurte hva jeg gjorde der. Jeg svarte at jeg holdt på med «reading». Mannen snur seg og kikker mens han spurte: - Kor er hesten?

Selv om mannen vel sa det på spøk, bestemte Bjarnhild seg for at hun skulle bruke et norsk ord heretter, og da ble det «lesing» i stedet for «reading.»  Bjarnhild er god venn med Henning Hai Lee Yang, og han fleiper med henne og sier: - Du har hesten, men du mangler prinsen!

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop

Hjelp mot overvekt
En vegg i stua er full av familiebilder. Bjarnhild har åtte søsken, og alle har fått sin naturlige plass på veggen. Hun ser et bilde av seg selv, mange kilo tyngre enn hun er i dag. Hun er litt stolt av å ha tatt av 25 kg fra januar til november 2016:

- Jeg har «lest» på folk som er overvektige, og har fått gode tilbakemeldinger. Det skjer forandringer i tankene deres som gjør at de endrer livsstilen, blir sunnere og går ned flere kilo. Jeg tenkte at jeg skulle prøve dette på meg selv. Først begynte jeg å trene, en halv time to ganger i uka sammen med noen på jobben. Jeg har aldri likt å trene. I mai i fjor fikk jeg en beskjed fra onkel at jeg skulle lære meg å drikke kaffe. Jeg har aldri likt det, men så begynte jeg med kaffe og sluttet å drikke cola. Og nå liker jeg kaffe! Etter å ha tatt av 25 kg, har jeg sluttet å trene, men holdt likevel på vekta. Men jeg har endret kostholdet!

Reklamerer ikke
Bjarnhild renser masse hus og tør påstå at hun er veldig god til det: - Jeg får en god del informasjon på forhånd, gjennom bilder, tanker og følelser, som jeg sjekker når jeg kommer dit. De hvileløse sjelene som henger igjen i huset er slitne, og det blir også tungt for de som bor i huset. Jeg setter meg ned med lukkede øyne og ber om Guds hjelp til å sende sjelene inn i lyset. Noen ganger må jeg balansere og heale beboerne for at de skal få kreftene tilbake.

Hun driver også med fjernrensing og fjernhealing via telefon. - Kan du finne ting? - Jeg har fått gode tilbakemeldinger, men det er ikke noe jeg reklamerer for. For øvrig reklamerer jeg ikke for meg selv i noen sammenheng. Det er ikke riktig, synes jeg!

Bjarnhild synes det er ekstra hyggelig når hun kan gi andre det verktøyet som trenges for å åpne opp for deres egne evner: - For å kunne gjøre det, er det viktig at vedkommende er i balanse, har kontakt med sin egen intuisjon og er klar for oppgaven. Bruker du evnene/teknikkene når du selv har problemer, tror jeg du kan slite deg ut og ødelegge for deg selv og andre. Du kan ikke hjelpe andre mennesker hvis du ikke er hel og sterk selv.

Langt mellom legene

I Finnmark var avstandene store og mulighetene for kommunikasjon svært begrenset, spesielt om vinteren. Mangelen på ordinært helsetilbud var nok årsaken til at befolkningen enten ordnet opp selv eller oppsøkte tilbud fra alternative behandlere.

I tidligere rapporter legene i Finnmark sendte til myndighetene i sør, meldes det for eksempel at samene fra både Talvik og Nesseby var svært skeptiske til å bruke lege, og derfor i flere tilfeller måtte påtvinges legehjelp og sykdomsbehandling.

På 1600-tallet var Finnmark tilknyttet en distriktslege i Trondheim, som hadde ansvar for Nord-Norge. Fra 1775 og frem til 1837 var det èn offentlig lege i hele Finnmark fylke. I 1818 var det i Norge en lege per 10 448 innbyggere, mens det i 1900 var en lege per 2519 innbyggere. Selv om det etter hvert ble en dramatisk økning i antall leger i Norge, var det fortsatt langt mellom legene i Nord-Norge.

Kilder: Ingjerd Tjelle: Sterke krefter – om blodstoppere, lesere og hjelpere

Tips en venn på e-post