Startsiden partner

Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Spøkelset i prestehuset

Datteren min flyttet inn i det gamle prestehuset, som hadde stått tomt lenge. Det sies at det spøkte der. De siste som bodde der flyttet i panikk. Min datter trodde ikke på slikt, så det var ikke noe problem...

Tips en venn på e-post

Det var en stor, praktfull bygning, hvitmalt, med ornamenter over dørene. Tre etasjer som inneholdt mange og store rom. Prestekontoret hadde egen inngang. Det var en stor park rundt huset, med et lite, hvitt lysthus.

Datteren min hadde en liten gutt på seks år som het Emil. Han fortalte at det kom en dame inn på rommet hans etter at han hadde lagt seg. Han sa at han ikke likte henne, for hun var en streng, gammel dame i brun kjole. Han la også til at hun var så kald. Min datter mente det var fantasi og drømmer!

Et vennepar som overnattet, våknet av at det var ”noe” i rommet. Foran vinduet sto en dame. Hun sto der en stund før hun forsvant. De sov urolig den natten, og dro videre dagen etter.

Situasjonen toppet seg i barnedåpen til Emils søster. Mens alle satt i stuen etter middagen, gikk plutselig lyset, og alt ble mørkt. Vi sprang rundt og tente talglys. Mens vi satt der, hørte vi skritt i andre etasje. Min datters svigermor skulle opp i andre etasje for å hente ei kake, grep et talglys og gikk opp, men kom fort tilbake.

- Det er noen der oppe, sa damen.

- Tøv, svarte min datter og gikk opp for å hente kaken. Etterpå var hun merkelig stille. Så kom lyset tilbake, og alt var som før.

En dag var jeg på besøk, og det ble sene kvelden før jeg dro hjem igjen. Det var en stjerneklar, kald kveld i januar. Jeg sto ved veien og ventet på bussen. Da fikk jeg se et lys i tredje etasje, i ett av rommene som sto tomt. Da får jeg se en kvinneskikkelse i vinduet, og noen som sang, ”Ingen kommer frem til den evige fred”. Bussen kom, og jeg dro hjem. Jeg spurte min datter om de hadde hørt noe, men det hadde de ikke.

Så flyttet min datter med familie. En morgen var Emil og jeg med skolebussen. Den stoppet like ved prestehuset. Da så jeg at Emil stirret opp mot det gamle rommet sitt. Og der i vinduet sto kvinnen i brun kjole.

Alle vet at det spøker i det gamle prestehuset, men ingen vet hvem damen som går igjen er. Prestehuset ble i sin tid bygget på grunnen der det hadde vært et barnehjem for fattige, foreldreløse barn. Kanskje det er en gammel bestyrerinne som går igjen?

Hvem damen er, forblir nok et mysterium!

Veronica