Tips en venn på e-post
En sensommerkveld, da vi satt på vår sedvanlige lille fjellknaus og småpludret, tok Sigmund opp en liten eske som han ville gi meg. Jeg ble meget rød i kinnene og var skjelven i hele kroppen.
I esken lå det en sølvring med en liten blank stein. Denne skulle jeg bære frem til at han kunne gi meg en virkelig edel ring, som han sa. Forholdet varte selvfølgelig ikke så lenge, vi var unge og naive.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Sigmund flyttet fra bygda få år etter, og jeg hørte ikke mer fra ham. Allikevel var jeg informert om hvordan livet hans utartet seg, da hans foreldre fortsatt bodde like ved mine foreldre frem til de ble gamle og gikk bort.
Jeg har bodd i bygda vår hele mitt liv, og har siden ungdommen besøkt denne lille fjellknausen med jevne mellomrom. Da har jeg med termosen og rusler en tur for å nyte været eller for å få ro i sinnet.
I fjor sommer tok jeg en av disse turene. Var litt trist og lei, da jeg følte meg ensom og forlatt. Det var mange år siden jeg ble skilt, og barn og barnebarn bor et stykke unna. Jeg satte meg på fjellknausen og lente ryggen mot et gammelt grantre.
Mens jeg drakk kaffen min, rotet jeg i mosen med den andre hånden uten å tenke over hva jeg holdt på med. Med ett holdt jeg en liten sak i neven. Det gikk kaldt gjennom hele meg da jeg skjønte at det var ringen som jeg fikk fra Sigmund for 60 år siden.
#spaaskolen#
For meg var dette et vendepunkt i livet, og hva jeg kaller et hverdagsmirakel. Det var naturlig for meg å ta kontakt med Sigmund etter denne hendelsen. I dag er Sigmunds kviser byttet ut med fine rynker, og den edle ringen han lovet meg i vår ungdom, glinser så vakkert på min høyre ringfinger.
Hilsen lykkelig, gammel dame