Det var tidlig høst med et nydelig vær, og spisestuevinduet sto på gløtt. Jeg var alene hjemme, da mannen min var på et møte i Lions. Jeg satte meg ned med penn og papir, for i stille stunder kommer det gjerne dikt seilende på ei fjøl, som jeg skriver ned. Plutselig fikk jeg en intens tanke om Lady Diana i hodet mitt, og jeg så fra øyekroken at gardinet begynte å blafre på en merkelig måte. Plutselig bare var hun der. Det var som om gardinet var en del av kjolen som krøllet seg rundt hennes lange ben. Den samme fine hårfrisyren, og vakker som alltid! Jeg bare satt der og begynte å skrive på engelsk. It`s enough love for you and for the children of the world, it`s enough love to you and for…osv, osv.
Har ikke teksten foran meg, men det var to vers, og refrenget var skikkelig «rock and roll». Så gikk jeg på kontoret mitt og hentet båndopptakeren, og der kom melodien til teksten, som jeg nynnet inn i opptakeren. Diana var borte, mens jeg satt litt forvirret tilbake og lurte på hvorfor hun kom til meg. Senere i en kanalisering fikk jeg et svar. Etter sin død var hun innom mange, blant annet Rita Eide som har skrevet bøkene om Diana. Da fikk jeg vite at jeg tilhørte hennes sjelsfamilie. Så nå skjønner jeg hvorfor jeg ble så betatt av Lady Diana fra første dag jeg så henne. Jeg har også møtt henne i en meditasjon da jeg var i Egypt. Men det er en helt annen historie.
Hilsen Ella Moe
Tips en venn på e-post