Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Min hund Eddie – en øyenstikker

Min hund Eddie har alltid vært en luring og elsket det våte element. Jeg var hans fruchen (frue), hans herskerinne, men det var han som var sjefen.

På varme dager, men også på kalde, hendte det ofte at vi havnet ved sjøen, men også hvis vi bare fant en dam eller en bekk var hunden tilfreds. Eddie badet i 2- 3 timer, mens jeg stod i vannet til knærne og kastet hans yndlingsleke eller en tennisball. Han kom bare opp av vannet en gang i timen for å tisse, og med en gang etterpå rygget han tilbake i vannet.

Han forsto ikke at han var sliten før jeg klarte å fange ham og dra ham med hjem. En Flat Coated retriever, på 20. plass i kategori intelligens! Dette forundret meg veldig, da en Golden Retriever for eksempel kommer på tredje plass. Hundens arbeidsvilje, medfødte apportør talent og humør tok pusten fra meg. Han var ikke lydig, men hans evne til å lese og tilpasse seg mitt stemningsleie var beundringsverdig. Når jeg hadde sagt hva vi kom til å gjøre, men forandret planen, viste han meg at han forstod at jeg prøvde å lure ham. Når vi skulle kjøre til stranden, gikk han mot bilen og la seg foran den.

Nå er ikke Eddie hos meg lenger.

En dag kom moren min på besøk, og vi gikk en tur og satte oss ved en liten dam på en rasteplass. Vi så utover dammen, og jeg fikk plutselig en fornemmelse og så ned. På mammas sko satt en såkalt libelle eller øyenstikker. Jeg undret meg over at den har satt seg med en slik presisjon og tenkte: Er den ikke av natur stadig i bevegelse? Skulle den ikke liksom danse på vannoverflaten? Det er det libelle er kjent for. Jeg ble nysgjerrig og så at øyenstikkeren hadde byttet plass og satt nå på min egen sko. Jeg ble helt bedåret og så ned på ham eller henne. Libelle satt faktisk der så lenge jeg var der, lettere enn en ånd, helt uten vekt.
Jeg tror, eller er overbevisst om at det var Eddie, og hvem kan bevise at det ikke var ham?

Venninnen min ringte meg etter en stund og fortalte entusiastisk: «Vet du hva jeg har tatt bilde av? Du vil ikke tro det, men en øyenstikker satt på vindusrammen. Det er første gang jeg har sett noe slik! Jeg har tatt bilder, ellers ville du vel ikke tro meg….»

Tips en venn på e-post