Over alt var det aktivitet, og for langt de fleste var det mulig å ta del i utviklingen og framgangen. Men det var også noen som fortsatt levde med de tap og traumer krigen hadde påført dem, og flere strevde med å finne tilbake til håp og mening i tilværelsen. Alle i bygda var på en eller annen måte berørt av krigen. Det var en erkjennelse som lå forankret i bygdekulturen, og bygde på en felles erfaring og forståelse av hva krigen hadde påført enkeltmennesket og bygda som samfunn. Erkjennelsen satt dypt i de aller fleste, og bidro til at folk stilte opp og var til stede for hverandre på alle måter.
Det var ikke bare krigen som hadde satt dype spor i bygdesamfunnet. Utallige ulykker på havet utgjorde også en del av det felles erfaringsmaterialet. Noen hadde selv opplevd å vinne en tilsynelatende umulig kamp mot naturkreftene, mens andre hadde opplevd å miste sine nære og kjære.
Erfaringene var mange og ofte sjelsettende, men felles for dem alle var at mennesket opplevde seg lite og hjelpeløst. Det være seg i etterdønningene etter krigens hendelser, eller i møte med elementenes ustyrlige krefter. Hendelsene utløste eksistensielle spørsmål og kriser, og resulterte til at mange erkjente et behov for en åndelig dimensjon i livet. De trengte noe å tro på – noe som var større enn dem selv. Troen på englene og deres kraft stod sterkt i bygda, og den bidro til å gi ny retning og nytt håp i manges liv. Historier om møter mellom mennesker og engler ble ofte fortalt, men også diskutert når bygdefolket møttes.
Sigurd var en av bygdas eldste, og en sterk forkynner for troen på englene. Han visste om deres evne og kraft til å utføre undere, men også til å lette byrdene for dem som bar tungt. Selv hadde han mottatt hjelp da livet var i ferd med å ebbe ut, og han delte gjerne fra denne opplevelsen med de som selv ønsket å høre.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Jeg var ofte med mine foreldre på besøk hos Sigurd. Besøkene representerte samtaler og utveksling fra dagliglivets mange hendelser rundt i bygda. På forunderlig vis hadde samtalene alltid en tendens til å dreie inn på de historiene som jeg opplevde som så utrolig spennende. Det var historier om mennesker som hadde vært utsatt for spesielle og rystende hendelser. Disse hadde ofte en karakter og en spennvidde som gjorde at de snudde opp ned på folks liv, og ikke sjelden ble troen satt på en hard prøve. Hjelpen kom som regel først etter at det kunne synes som om alt håp var ute.
En gang vi besøkte Sigurd, fortalte han en historie om sine egne erfaringer med englenes undergjørende krefter. Den handlet om en høstdag da han hadde vært ute i sundet for å fiske. Været hadde brått slått om, og store, tunge bølger skylte over båten og fylte den med sjøvann. Dette skjedde så raskt at både han selv og båten ble trukket med ned i dypet. Støvlene ble tunge av sjøvann, noe som resulterte til at han ikke greide å bevege seg opp mot overflaten. Mangelen på oksygen ble raskt uutholdelig, samtidig som han kjempet en håpløs kamp for å få støvlene av bena. Han innså at hans siste time var kommet, og tenkte med sorg på den skjebnen som ville bli kona og barna til del - om han forulykket.
Sigurd forsto at hans eneste mulighet til å motta hjelp, var gjennom overgivelse til de kreftene han visste var større enn seg selv. Han foldet hendene, og ba med inderlighet om hjelp til å bli fridd fra situasjonen som var utenfor hans egen rekkevidde å løse. Et sterkt lys, og lyden av vingesus, var det siste han husket før alt ble mørkt.
Flere timer senere ble Sigurd funnet i en båtstø to, tre kilometer lenger nord i bygda. Mannen som fant han, trodde først at han var forulykket. Etter å ha rusket litt i han, så han at Sigurd levde. Mannen bar han hjem til huset sitt, og sørget for at han fikk tørre klær og varme i kroppen.
Sigurds fortalte at livet ble forandret etter denne hendelsen. Barnetroen hadde han beholdt inn i voksen alder. Men etter å ha blitt reddet fra drukningsdøden, opplevde han at troen hadde blitt mye sterkere.
Selv var han overbevist om at han hadde blitt bønnhørt, og at det var englene som hadde reddet livet hans. Da han ble funnet i båtstøa hadde han ikke lenger støvlene på. Slik han så det, kunne det bare være en forklaring på det. Det var englene som hadde brukt kraften de hadde til å trekke støvlene av bena hans. Ved at støvlene var av, fikk han tilbake oppdriften. Englene hadde også sørget for å dreie vindretningen slik at den stod mot land i stedet for ut mot storhavet. Sigurd var ikke i tvil om at det var englenes kjærlige omsorg for alle mennesker som hadde sørget for at han kom trygt hjem igjen til sine kjære.
Tips en venn på e-post