Magic Magasin

Norges største alternative magasin skriver om alt det spennende mellom himmel og jord.

Gravsteinen

Min eldste datter traff en mann som var fra Mandal. De ble gift, og hun flyttet dit ned. Da ble det slik at jeg måtte reise til Mandal for å treffe dem, og for å komme dit måtte jeg kjøre gjennom et lite sted som het Bamble.

I det jeg kjørte forbi den gamle kirkegården, med en forfallen ruin, som igjen er rammet inn med en steinmur, skjedde det noe med meg. Jeg fikk en skikkelig reaksjon som gikk gjennom hele kroppen, og jeg måtte se mot ruinen. Jeg stoppet ikke, turte rett og slett ikke, så jeg kjørte videre. Satt lenge og tenkte på hva dette kunne være.

Jeg bestemte meg for at en gang skulle jeg stoppe og gå inn i ruinen. Jeg var flere turer til Mandal, og en reaksjon fikk jeg hver gang, men ikke like sterk. Akkurat som om det var "noen" der som fulgte meg da jeg kjørte forbi kirkegården.

En regnværsdag reiste den yngste datteren min og jeg fra Mandal, og jeg fortalte henne om opplevelsene mine. Jeg sa at jeg hadde lyst til å gå inn på kirkegården, men ikke alene. "- Da stopper vi og går inn," sa hun.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Spenningen i kroppen min kom umiddelbart, men jeg vet egentlig ikke hva jeg følte. Anspent er nok det riktige ordet. Jeg følte også at det var "flere" der, akkurat som det var "noe" som viste vei. Inne i ruinen var det en steintrapp som vi fulgte oppover mot noe som kan ligne en døpefond. Egentlig litt nifst. Åpningen mot gravplassene festet blikket mitt, og jeg hadde nesten en følelse av at beina gikk av seg selv. Jeg husker jeg tenkte: "- Hva skal jeg se etter?"

I det jeg kom ut av åpningen, ble blikket mitt automatisk festet på noen kors som sto i en rekke. Dette som kommer nå er litt uklart for meg, for jeg tror jeg fikk sjokk: På det ene korset sto navnet mitt med samme fødselsdato 02. 04, men fra et helt annet århundre, husker ikke om det var 1600 eller 1700.

Jeg husker jeg stivnet til, leste det flere ganger, og tenkte: - ”Dette kan ikke stemme. Jeg må lese feil!” Men jeg leste riktig! Følte at jeg skalv og kom meg fort ut!

I ettertid har datteren min flyttet til Østlandet, så nå så jeg er sjelden i Bamble. I sommer kjørte jeg gjennom Bamble for første gang på mange år, og jeg merket ingen ting da jeg kjørte forbi kirkegården. Så nå har nok denne "personen" fått fred.

Klem fra Eva 

Tips en venn på e-post