Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Bestefaren ringte fra den andre siden

Dette høres antakelig helt utrolig ut, men etter alle årene som har gått, er fremdeles min barndomsvenninne Sylvi og jeg overbeviste om at bestefaren hennes tok kontakt for å vise at han passet på henne i en svært vanskelig situasjon. Bestefaren, som hadde vært død i noen år, tok kontakt med meg gjennom hustelefonen min.

Det hadde seg slik at jeg hadde vært på besøk hos en dame som var synsk og som hadde evnen til å ta kontakt med slektninger og venner som var døde og befant seg på det hun kalte ”den andre siden”.

Selv om jeg besøkte denne damen mer av nysgjerrighet enn av håp om å få noen hilsener fra mine kjære på den andre siden, så fikk jeg altså en svært god opplevelse. Den mediale damen fikk beskjeder fra min morfar, som jeg hadde knyttet et sterkt bånd til. Det hun sa gjorde at jeg ikke var i tvil om at det var fra ham, for hun beskrev han og miljøet rundt han så nøyaktig at det ikke var noen grunn til å tvile lenger. For en tviler, ja det må jeg innrømme at jeg har vært.

Det jeg vil fortelle her, er om en annen hilsen fra andre siden som kom gjennom denne damen. Plutselig sa hun at det var en annen gammel mann som hadde noe på hjertet.

- Han sier at du kjente han, og at du må ta kontakt med Sylvi, forklarte damen.

- Sylvi? svarte jeg, undrende. Jeg kjenner bare en Sylvi, og henne har jeg ikke sett på tjue år. Hun er en barndomsvenninne, og nå bor vi langt fra hverandre, for jeg flyttet fra bygda for mange år siden.

- Han sier at det er henne, og at han er hennes bestefar, som du også kjente. Du må ringe henne og si at han vet at hun har det veldig vanskelig, og han ser at hun gråter mye, men han passer på henne og alt skal bli bra. Han sier at hun må ikke gi opp, fortsatte damen.

Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Kunne det virkelig være Hans, bestefaren til Sylvi, hun hadde fått kontakt med? Jeg hadde som sagt ikke sett Sylvi på tjue år, og jeg ante ikke hvordan det stod til med henne. Hvordan skulle jeg kunne ringe til henne og fortelle dette? Hun måtte vel tro at det hadde klikket fullstendig for meg her inne i storbyen.

Det endte med at jeg bestemte meg for å la være å tenke mer på det, for jeg syntes det var en helt umulig oppgave å gi Sylvi en hilsen fra hennes døde bestefar.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Etter noen få dager hendte det noe merkelig da hustelefonen min ringte. Jeg løftet av røret, som vanlig, men det var ikke en lyd å høre i andre enden. Med det mener jeg at det virkelig ikke var noen som helst lyd. Ikke noe summing eller piping. Jeg tenkte med meg selv at dette er en ”ikke-lyd”, samtidig som jeg fikk en veldig sterk følelse av at det var noen i andre enden.

Jeg stusset selvsagt over dette, men la på røret. Noen sekunder etter begynte jeg å tenke på bestefaren til Sylvi, og beskjeden jeg hadde fått fra ham. Jeg husker at jeg tenkte at jeg får prøve å ta motet til meg å ringe henne likevel.

Men jeg gjorde det ikke. Kort fortalt, fortsatte telefonen å oppføre seg slik i cirka fjorten dager. Den ringte flere ganger i uka, og det samme skjedde: Ingen lyd, og da jeg la på, kom jeg til å tenke på bestefar Hans. Det var som at han sa til meg at nå måtte jeg ringe Sylvi.

Til slutt ringte jeg henne, med bankende hjerte. Det fantastiske var at da jeg fikk stammet fram beskjeden fra den avdøde bestefaren hennes, svarte hun med rolig stemme:

- Tusen takk for at du ringte. Nå falt brikkene på plass. Jeg har tenkt så mye på ham, og det er sant at jeg er midt oppe i noe veldig vanskelig nå, med et forhold til en mann som holder på å knekke meg fullstendig. Jeg vet at jeg må komme meg videre, og i de tyngste stundene har jeg ”snakket” med bestefar og på en måte bedt ham om hjelp. Nå vet jeg at han er ved min side og støtter meg.

Etter denne samtalen med Sylvi oppførte telefonen min seg helt normalt igjen. Ingen flere ”stumme” oppringninger.

I ettertid har Sylvi og jeg møtt hverandre en sjelden gang. Jeg vet at hun har det bra nå og lever sammen med en god og snill mann. Sist vi møttes var på en konsert i den lille kirka i bygda der besteforeldrene hennes bodde. Der var hun veldig ofte som jentunge, og jeg var av og til med henne dit. Da vi skulle gå ut av kirka etter konserten, begynte vi å snakke om bestefaren hennes og den spesielle hendelsen.

- Han var her i kveld også, sa Sylvi. Det skulle bare mangle. Det var jo kirka hans.

Jeg nikket, smilte og visste at hun hadde rett.

Marie

Tips en venn på e-post