Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Pilegrimstur til Santiago de Compostela

Jeg, Inger Marie Shkreta, var 67 år og hadde en mangeårig drøm om en gang å fullføre en pilegrimstur til Santiago de Compostela i Spania. Det var nå eller aldri. Årene går fort, og alderen kan sette en stopper for mange ønsker.

Sliten pilegrim 2014.

Reisebrev fra Inger Marie Shkreta 
Redigert av Kari Flaata Halling

Planlegging:
Jeg luftet tidlig i 2013 tanken om turen for flere venninner. Alle tente på ideen, og planlegging startet i midten av 2013. Etter hvert var det en del helsemessige og økonomiske årsaker som satte en stopper for de andres deltagelse. Man må være sikker på at man klarer en slik lang spasèrtur, dag etter dag, kanskje i ukevis. I alt slags vær. Så da endte det opp med at jeg reiste sammen med en dame på 42 år (ønsker å være anonym).

Det kreves nøye planlegging før man starter på en slik tur. Man må sette en dato og et tidspunkt for turen og bli enige om hvor langt man tenker å gå. Det er mange tanker og nøye overveielser om hva man må ha med. Det endret seg mange ganger, og vi endte opp med å ha altfor mye med oss. Også viktig å tenke på været. Årstiden er viktig. Ikke noe særlig å gå i for mye stekende sol.

 

Rutevalg og startsted:
Påsken 2014 startet vi i Oviedo (Spania). Planen var å ta en del av kystveien, Camino del Norte, som går langs Biscayabukten. Flyplassen ligger et stykke utenfor selve byen Oviedo. Vi tok taxi inn til byen, ikke å anbefale, kostet over 60 euro. Hotellet der kostet også noe lignende. Det går busser, men flyene var veldig forsinket, så vi var ikke fremme før midt på natten. Da føltes det ikke så lurt å lete seg frem til hotellet midt i en fremmed by. Vel, nå fant ikke taxisjåføren frem heller, men til slutt, med felles innsats, fant vi hotellet. (tross enorm språkbarriere).

Oviedo.

Endring av ruten:
Vi skjønte fort at vi hadde vært for ambisiøse og endret ruten. Så dagen etter tok vi buss til Cadavedo og gikk derfra til Luarca. Gikk neste etappe til Pinera. Gikk fra Pinera til La Caridad. Flott vær så langt, med noe vind. Helt topp!

Nye beregninger viste at turen helt fra La Caridad ville bli for lang for oss ut fra den tiden vi hadde satt av (to uker), så vi bestemte oss for å ta buss fra La Caridad til Tapio og Tapio- Ribadeo- Lugo- Sarria. Den endelige ruten gikk så fra Sarria til Ferreiros. Vi var nå inne i landet og regnet da ut at vi ville klare ruten derfra og til målet.

Underveis:
Ny etappe ble påstartet i Ferreiros, og derfra gikk vi til Gonzar. Veldig varmt. Dagsetappene var på mellom 1,5 mil til 2 i snitt. Ikke mer enn i snitt to stopp pr. etappe for å drikke, spise og dobesøk. Ikke lett å finne avstikkere for slike nødvendigheter. Så ikke drikk vanndrivende eller spis ting som får magen i gang underveis! Men du må jo drikke vann, for man svetter enormt.

Så gikk turen fra Gonzar til Palas de Rei, hvor vi inntok en god middag med laks, ris og karamellpudding. Alle butikker var stengt på grunn av påsken. Men vi fikk stempler både i kirker og i kiosker, kafeer og restauranter underveis, i Pilegrimspasset. I min ungdom drakk jeg sangria, og jeg fikk lyst til å prøve det igjen, men det var nesten ikke å oppdrive. (Fikk det et sted, men den var gjæra, usj!)

Musikanter.

Kaldere og mer vind da vi kom høyere opp i landet. 5 dager fra målet, den 18.4. Gravmurene for urner var spesielle å se. Katolikkene bruker mye slike. Sparer jo plass. Gikk fra Palas de Rei og til Meride. Det var regn og overskyet vær, og vi brukte 2 timer kortere enn ellers, ettersom vi gikk fortere for å komme raskt i hus. Vonde ankler, hæler og legger. Spiste en kjempemiddag. Vasket klær underveis. Kun 4 manns rom i Meride. Trodde vi da skulle slippe bråkete tyskere. Men vi sov lite allikevel, bråk inne og ute. Utrolig hvor lite hensyn enkelte tar til andre. Noe sol der.

Fra Meride til Arzua, masse oppoverbakker, tungt, vondt i beina. Masse regn, bløte som kråker, da regncapene vi hadde ikke var noe særlige. Men sekk, innhold og sovepose var tørre. I natt ønsker vi å sove! Det er den 21.4, og jeg sendte sms til sønn som har bursdag. Mye tåke. Vi bodde på pensjonat der da herberget var gyselig. Dro tidlig fra Arzua. Ankom O`Pedrozo halv 3. Masse regn, men så lettet været. Spiste en fæl pizza. I morgen har jeg bestemt meg for å sende sekken til Santiago, altså de siste 2 milene. Fullt lovlig og trygt. Koster kun 3 euro. Dro fra O`Pedrozo litt over 8. Deilig uten den kjempetunge sekken. Stor aldersforskjell på oss, så èn danset opp bakkene og èn ”krøp” (meg selv). Men på flat mark greide jeg fint å holde følge med min turkamerat. En hyggelig gest var at alle hilste og ønsket hverandre god tur langs veien. Ble nesten for mye noen ganger.

Katedralen i Santiago de Compostela.
Foto: Wikimedia commons

Målet i sikte:
Farten økte da målet nærmet seg, og vi var fremme i Santiago De Compostela kl.14. Selvfølgelig var Katedralen (hvor bevisene blir utlevert) helt i motsatt ende av byen.

Vi kikket inn i katedralen og gikk så for å finne stedet man fikk stempel og bevis. Vi fikk to bevis (vi betalte litt for et på latinsk). Navnene våre er også på latinsk, morsomt å ha. Noe er feilskrevet: Det står at vi har fullført over 300 km, men vi gikk noe over 200, ikke verst det, vi er stolte av oss selv. Står også at vi har gått Camino Primitivo, men vi gikk (startet) altså på Camino del Norte i Oviedo. Men ikke så viktig. Viktigst er å ha fullført. De som går, gå de siste 100 km og ha to stempler pr. dag, de som sykler, må sykle det dobbelte. Fotturister har alltid fortrinnsrett på herberger fremfor syklende. I katedralen ble alle landene der det var deltagere fra, nevnt av prestene. Prestene hadde hvite kjortler med de spesielle vakre røde korsene på. Det var spesielt å ha deltatt på en katolsk kveldsmesse. Katedralen i Santiago de Compostela er enorm. Veldig flott, men den var under oppussing. Vi healet kirken, da en av oss fikk beskjed om at vi skulle det.

Nydelige blomster.

Shopping:
Vel fremme, hadde vi tenkt å ta tog eller buss til havet, men været var dårlig der også. Vi hadde tenkt å ta en avstikker til Barcelona, fordi vi kom til målet to dager før vi skulle hjem, men det tok over 12 timer og kostet enormt mye, så vi leide oss inn på et lite hotell i byen hos en søt gammel dame. Vi slo oss løs, handla og pleide oss selv i to dager.

Ganske stor by Santiago de Compostela. En av oss har innebygd radar, så hun fant frem samme hvor vi skulle. Serrano skinke var kjempegod og billig. Den spesielle osten som ser ut som en UFO, var god, laget av kumelk. Begge deler ble kjøpt med. Så måtte vi jo ha en del suvenirer. Fra Galicia var det hekser som gjaldt. Så det ble en heks, en stor flott Jesusfigur, mange småting med caminoskjell og pilegrimsmerker på, og smykker. Der var hundrevis av suvenirbutikker. Kjøpte også kort av katedralen, som jo er endepunktet og målet.

Langs veien.

Avslapping:
Ene dagen tok vi massasje i et proft studio. 40 minutter kostet 33 euro, billigere enn i mange andre land. Så spurte vi om det var et neglestudio i nærheten, og det viste seg å være et akademi vegg-i-vegg. Skal si vi ble behandlet som prinsesser der. Første dagen tok vi fransk manikyr og pedikyr, fotbad med massasje og hårfjerning. Hele tiden var det både lærere og flere elever rundt oss. En ting vi ble sjokkerte over, er hvor dårlige spanjolene er i engelsk. Rettere sagt, de kan ikke engelsk. Men på skolen var Fatima, en elev, veldig søt og flink, og hun snakket bra engelsk. Et par til kunne noe. Tror Fatima likte å være tolk. Hun fikk jo følge oss rundt.

Andre dagen var vi tilbake og tok 1 times massasje. To personer som masserte hele kroppen for 23 euro. Så ble vi spurt om vi ville ha frisører, gratis! Ja, så klart! Så det ble vask, klipp, legg og tørk. Minst ti år siden en av oss var hos frisør, så deilig, og nødvendig! Så tok en av oss full ansiktspleie og sminke (8 euro), og den andre fotpleie (13 euro). Alt dette tok mange timer, så vi var begge dagene de siste som gikk. De fleste elevene gikk hjem før oss. Kun lærerne og oss igjen. Tok bilder sammen med dem. Vi var så populære.

Vi skrøt av dem på Turistinformasjonen og ga dem deres nye adresse. Så for ditt eget velvære, du besøke dem når du er i Santiago de Compostela.

Nydelige Spania.

Veimerking:
Stort sett var det lett å finne frem på turen vår. Som regel enten gule skjell på stolper, i bakken, eller på trær og hushjørner, eller gule piler. Det var anbefalt alltid å følge de gule pilene. I gatene var det også av og til skjellmerker. Noen steder var det en pilegrimfigur med stav. Det kom av og til folk ut av husene og rettledet oss når de så vi var på avveier. Fingre, smil og gester når en langt med. Husk å takke. Vi ga klemmer også. Når vi nådde Galicia, så var skjellene snudd motsatt vei av hva de var i Asturias.

Kan anbefales
I april er det nesten sommer i Spania. Veldig grønt. Vi så mange vakre blomster, trær og busker. Var mye jordbruksland og skog der vi gikk. Var noen høydedrag, men ikke direkte fjell. Tok mange bilder. Spennende broer og noen få kirker. Traff mange hyggelige folk i alle aldre på turen. Noen hadde med barn i barnevogn (så slitsomt ut). En del måtte avbryte. Jeg hjalp mange som hadde gnagsår. Noen ”juksa” og tok taxi mellom stemplingsstedene. Det kan jo ikke være noe givende.

Åndelig sett ga turen enormt mye, og nå har jeg lyst på en ny tur med noen på min egen alder. Etter en slik tur føler du deg mer åndelig, sterk og stolt av deg selv. Noe vi kan anbefale for å teste dine egne grenser. Flere vi snakket med har gått turen mange ganger. En tur vi aldri glemmer! En virkelig opplevelse!

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle


NYTTIGE OPPLYSNINGER:

Forberedelse og avgjørelser:
Du må først bestemme hvilken rute du vil ta, startsted og hvor lang tid du skal bruke. Legg opp fornuftige dagsetapper før du drar. I boken til Henrik Tarp er det kart over distanser og høydeforskjeller (det kan man også finne på nettet). Maks dagsetappe for en trenet person, bør vel ligge på maks 2-3 mil.

To uker er minimum hva du bør sette av selv om du kun går de siste 100 km, og du ikke er helt sikker på hva du klarer. Bedre å fullføre distansen enn å måtte avbryte, en stor nedtur for mange. Det lønner seg å starte tidlig om morgenen, da det kan bli varmt utpå dagen.

Siesta i byene varte som regel fra kl.14-17, men de fleste kafeer og herberger langs ruten var som regel åpne. Turistinformasjonen holdt siestastengt noen steder. Lurt å bruke dem, da vi fikk kart og nyttig informasjon her. På turistkontoret i Santiago de Compostela var de hyggelige og de kunne engelsk.

Sekken:
En skikkelig sekk er obligatorisk. Mange lommer er fint. Når du pakker, ha det mest nødvendige lett tilgjengelig, så du får tak i sakene uten å stoppe. Tungt å komme i gang hvis man må stoppe. Hodelykt med nye batterier er viktig. Regntrekk til ryggsekken! Anbefaler en god, men ikke tykk regnfrakk i stedet for en poncho. De går fort i stykker. En ekte pilegrim fester et skjell bak på sekken. Vi hadde i tillegg det norske flagget, som også var en navn- og adresselapp.

Spesialbagasje:
Vei sekken og hold deg til at den skal veie kun 10 % av din egen kroppsvekt. Ikke gjør som meg. Jeg skulle opprinnelig ha 6 kg, men hadde vel 15 i starten. Klarte det, men det slet meg nesten ut. Min turkamerat var lur. Hun trente med 10 kilo vekt i sekken i flere uker før avreise, og hun hadde vel 8-9 kg med på turen. Noe hun klarte helt fint.

Husk sovepose! Vi tror det er bedre enn teppelaken. Det var kaldt noen steder, og ikke alltid pledd nok til alle. Sekkene sendte vi som spesialbagasje fra flyplassene. Som spesialbagasje blir ting pakket meget godt inn i plast. Det koster ikke noe ekstra, og med 4 fly, så kom de trygt frem, begge veier. Vær nøye med å tape godt på Gardermoen, for der må du gjøre det selv. Tapen og plasten rundt vår bagasje hadde løsnet. Man sender som spesialbagasje for å slippe at sekk og sovepose skal bli våte og møkkete på bagasjebånd og traller på flyplassene.

Klær:
Tenk nøye over hva du tar med av klær, lettest mulig materiale, og ikke mer enn èn kort og èn langermet jumper, èn kort og to lange bukser. En av buksene kan gjerne være med avtagbare bein, av lett stoff. En medium varm jakke (fleece) gjerne med hette, som var godt noen ganger i vindvær. En varm vann- og vindtett jakke.

Undertøy og sokker. Håndklær, vaskeklut eller våtservietter. Det er anbefalt sportssokker, men også tynne myke går bra. Jeg fikk en blodblemme første dagen, fordi en sokk lå i krøll, men ellers klarte vi oss utrolig bra.

Fottøy:
Mange klagde over gnagsår. De som brukte tunge turstøvler angret. Ble tett, varmt og tungt å gå i. Gode joggesko med fjæring/innlegg av silikonputer etc, er å anbefale. Jeg hadde også for tynne skosåler. Skoene var gode, men sålene fjæret ikke, så mye vondt under beina. Man går en del på asfalt og hardt underlag.

Bruk gamasjer. Det er lett å få småstein i skoa på grusveiene. Vi hadde plastposer og skotrekk inni skoa når det regnet, det ble tett, men vi ble ikke våte.

Ta med sandaler eller clogs (du bør ha de på så fort du får av deg joggeskoene og når du dusjer).
Noe som virkelig er viktig, er en kjølende og lindrende krem for føttene. Ha den på så snart du har dusjet, ta med en stor tube, og også en mykgjørende krem for natta. Det var virkelig en lise å smøre beina med kjølende krem.

Mat og drikke:
Ikke imponert over mattilbudet langs ruten. Noen steder var det litt langt mellom kafèmuligheter/stoppesteder for å hvile. Anbefaler at du har med deg energibarer og ”rett i koppen” supper, samt andre lett tilgjengelige småting å spise. Ikke alle herberger /hostels/hospits hadde microovn, så man måtte sørge for å ha noe på lomma, gjerne for et par dager.
Man drikker mye vann. Ikke noe problem å få kjøpt kaldt vann underveis. Husk å fylle vannflaska så fort du har mulighet til det. Langs kysten kunne man drikke vannet, men ikke anbefalt i innlandet.

Andre ting å ta med:
Tannbørste, tannkrem, deodorant. (Jenter: Truseinnlegg er lurt). Hårbørste, hårstrikk (du bør ha hestehale eller flette). Lite speil (ofte kø på do). Nødvendige medisiner. Hodepinetabletter etc. Papirlommetørklær. Liten flaske med shampo, balsam og håndsåpe samt desinfeksjon. Sov i ro. En dorull (de fleste steder har det). Vanntett pose for dorull, og en pose eller holder for vannflaska til å feste utenpå sekken. Nål, tråd og sikkerhetsnåler. Sårsalve og plaster er viktig. Saltvann i fall noen får tett nese eller problemer med øynene. Noen lette klesklyper (snor behøves ikke). Solbriller, solhatt. Nøtter, tyggegummi, sjokolade, drops, kjeks (når du blir småsulten). Ordbok (men man lærte fort noen spanske gloser). Lader til telefon. Noen synes ”gåstaver” er til hjelp, andre synes motsatt. Prøv det ut før du drar.

Jenter: Vi savna litt å være damer og pynte oss noen ganger. Kanskje du kan lure med en bitte liten parfymeflaske og en tynn pen jumper?

Lese orker man nesten ikke på turen, men vi hadde med en tynn liten bok og et ukeblad hver. Et spill er lett å ta med, kanskje en liten kortstokk? Vi var jo tidlig i mål, og ikke alltid det var noe å gjøre.

VIKTIG: Mageveske! Der oppbevarer man pass, penger, sykeforsikring, telefon nr., flybilletter.

Kart og nedskrevet dagsetappe:
Ikke lett å huske navnene på byene, så ha alt nedskrevet og hvor langt det er. En blir også litt sånn robot når en går og går og en kobler ut tankene. Skritt-teller syntes vi var ganske ok, da holdt vi sånn noenlunde rede på hvor langt vi gikk. Se på klokka og nullstill skritt-telleren når du starter. Ingen kart sa det samme når det gjaldt distanser. Å føre dagbok hver dag når etappen er ferdig er viktig.

Priser:
Vi leide oss inn på hospits eller lignende hvis det var muligheter for det. Ikke så dyrt, og vi fikk da ha badet for oss selv. De fleste hospits/hostels var lokalisert midt i byene. Herberge koster mellom 5-6 euro. Hostel/hospits fra 10-15 euro, hotell 30-60 euro. Stempel i pilegrimspasset var gratis. Sto noen langs veien som tok 1 euro eller så, men vi brukte ikke dem. Du handla jo noe som regel der du stoppet. Toalett var ofte for «gjester» så handla du ikke, så fikk du ikke alltid bruke toalettet. Mat og drikke er billig i Spania.

Viktig å veksle i smått før du drar. Vekslet til 5-eurosedler og noen mynter, da de ikke kunne veksle store sedler underveis. Vi vekslet mellom NOK 3-4000 til euro før vi dro. Det holdt i det store og hele. Flybillettene samt første overnatting på hotell i Oviedo ble kjøpt på Ticket. Det kom på ca. NOK 4000 pr. pers. tur/retur. Bestiller man i god tid før man drar, så kan man få det mye billigere. Men med 4 fly og et hotell, så synes vi at det ikke var så verst pris.

Ellers bør man lese boken Pilgrimsvejen, av danske Henrik Tarp. Vi kjøpte boken Langs kysten til Santiago de Compostela.

Nyttige adresser:
Akademiet for hud, hår, negler, massasje: Academia de Peluqueria Y Estetica/Academia Celma. Adr.C/san Pecho de Mezonzo No 11. Tlf.981 59 51 20.Lærer; Elsa. Engelsktalende elev: Fatima. Skolen ligger midt i Santiago de Compostela.

Pilegrimspass fås kjøpt hos Pilegrimsfellesskapet St.Jakob: www.pilegrim.no epost: pilegrim@pilegrim.no Tlf. 22 33 03 11 Huitfeldtsgt.11. 0253 Oslo.
Der kan du også få kjøpt bøker, aviser, blader, ja alt av info og bli medlem om du har lyst. Ellers står det mye på nettet, der kan du også printe ut kart. Google Santiago de Compostela så kommer mange sider opp.

Bueno Camino

Tips en venn på e-post