Tips en venn på e-postTekst og foto: Kari Flaata Halling
Ved flere anledninger har jeg hørt historien om forfatteren som går igjen på Høyers Hotell i Skien. For min venninne Bodil er dette ukjent og for å teste sine evner vil hun ha minst mulig opplysninger på forhånd. Det eneste jeg røper er at en alkoholisert forfatter går igjen på hotellet. Jeg viser henne naturlig nok heller ikke bøkene av Sven Elvestad, som jeg har lånt på biblioteket og tatt med som sengelektyre.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Det første vi gjør når vi ankommer rom 208, er å skru på lyset. Pæren i den ene lampetten går umiddelbart, og det er ikke uvanlig når det er åndelig aktivitet i rommet, mener Bodil, som gjentatte ganger overbevist meg med sine spesielle evner.
Les også:
Hotell med sjel
Romantikk, nostalgi og spøkelser
I løpet av kvelden får hun opp mange interessante opplysninger, enten i form av indre bilder eller som setninger inne i hodet. Jeg har lest biografien om forfatteren og kan bekrefte at svært mye stemmer.
Her er noe av det Bodil fornemmer
(mine kommentarer står i parentes)
Et gedigent spisestuemøblement ruver i rommet. Etter å ha følt seg litt frem, setter Bodil seg i en av stolene, lukker øynene og ser hva hun kan hente frem av opplysninger. Ganske snart gir hun uttrykk for at hun blir veldig varm i magen, og det oppleves nesten som en forgiftning.
(Elvestad døde høyst sannsynlig av alkoholforgiftning, og det var i denne stolen Elvestad satt da stuepiken så ham)
Mannen er stor og høy, nesa er veldig spesiell.
(Elvestad var 1,97m høy, veide over 100 kg og hadde en stor, ”rød portvins-nese”. Derimot får ikke Bodil frem at han brukte briller)
Forfatteren var ikke fra Skien. Han var en del i Oslo (Kristiania), der han vanket med bohemer.
(Sven Elvestad var fra Halden, men bodde store deler av livet i hovedstaden. Hans nærmeste venner var kunstnere/bohemer).
Forfatteren var anerkjent i utlandet, og bøkene hans var oversatt til andre språk.
(Under navnet Stein Riverton var Sven Elvestad en av Europas mest leste krimforfattere).
Bodil: - Jeg ser at mannen er ”en glad laks”, som elsker piker, vin og sang. Jeg ser at han kurtiserer en dame, spaserer langs elvebredden og holder en paraply over henne. Derimot forteller han meg ikke om ekteskap eller barn!
(Senere på kvelden får Bodil frem at Elvestad var homofil og ser også at han har seksuelle avvik. I biografien om Elvestad står det at han alltid var omkranset av mange damer. En gang var han også nær ved å gifte seg med en av dem. Det står også om hans seksuelle avvik, og at han var pedofil).
#kampanje2#
Bodil: - Jeg får opp året 1934. Feiring med pomp og prakt, folk med flosshatt, høy kake, masse lysekroner. Mulig det er bursdagen hans? Tror faktisk noen arrangerer selskap for ham. Jeg ser også vann i forbindelse med denne festen.
(I 1934 feiret Elvestad 50 årsdagen på Bristol Hotell i Oslo. I boken Efterklang, artikler og kåserier samlet av Gisken Wildenvey, får jeg bekreftet at det var Elvestads venner som holdt fest for ham. På festen ble det snakket mye om at forfatteren snart skulle på pilgrimsreise til Palestina, med båt fra Skien. Senere på kvelden får Bodil et indre syn og kan beskrive båten som lå ved kai nær Skien).
Bodil blir frustrert over at hun ikke greier å få frem hva slags bøker forfatteren skrev. Først sent om kvelden, da hun ligger på sengen og hviler, får hun opp et indre bilde av en pistol og forstår at det var krimforfatter han var.
(Det kan også være at Elvestad mente å fortelle om Rivertonprisen, som jo blir gitt i form av en pistol. Bodil får også opp ordet utmerkelser, noe som også kan relateres til Rivertonprisen).
 |
| Bodil fornemmer |
Vi leker oss også litt med søkevinkler (pinner) og pendel. Begge tar bilder, men selv om vi fotograferer de samme tingene, får Bodil frem orber på sine bilder. Jeg har lest om orber i diverse alternative blader. Det kan virke som om orber beveger seg rundt i rommet og har en kjerne i seg. Når bildet blir forstørret, mener noen at de kan se engler eller gjenkjenne ansikter til avdøde slektninger i orben.
Alt i alt har vi hatt en begivelsesrik kveld. Natten forløper uten dramatikk, selv om det blir så som så med søvnen.
Om morgenen, da jeg fortsatt ligger i sengen, åpner plutselig den ene skapdøren seg i andre enden av rommet. Nå skal det sies at ved nærmere ettersyn er skapdøren ganske ”løs”, og når tunge kjøretøy passerer i rundkjøringen utenfor hotellet, rister det i veggene. Så det er antagelig forklaringen. Likevel ser vi litt symbolikk i at det står flasker på rekke og rad inne i skapet, riktig nok tomme, ikke helt i Elvestads ånd!
Vi har for ordens skyld tatt med en flaske portvin, i fall det skulle friste den gode forfatteren. Vi setter flasken på bordet foran stolen, der stuepiken så Sven Elvestads åndelige skikkelse. Bodil tester med søkepinnene, som slår ut på det aktuelle stedet.
Nå hadde vi jo håpet at forfatteren ville materialisert seg fysisk for oss. Men, det er lett å si når morgenlyset siver inn gjennom vinduene. Hvordan vi ville ha reagert hvis han virkelig hadde vist seg, tør vi ikke tenke på!
- Kanskje han ikke ønsker å komme på besøk, fordi vi er damer? spøker jeg!